Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Dagbladet mener:

Suksess til tross for protestene

SUKSESS: De nye reglene for fravær i videregående skole har fått elevene til å være med tilstede i klasserommet. Men det er ikke tilstrekkelig for de mest sårbare blant dem. Foto: Shutterstock / Scanpix.
SUKSESS: De nye reglene for fravær i videregående skole har fått elevene til å være med tilstede i klasserommet. Men det er ikke tilstrekkelig for de mest sårbare blant dem. Foto: Shutterstock / Scanpix. Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Det er fire år siden regjeringen innførte nye fraværsregler for videregående skole, til betydelige protester, ikke minst fra elevene. Reglene tilsa at elever som med mer enn ti prosents fravær i et fag, som regel ikke ville få karakter i faget, men åpnet også for at skoleledelsen kunne bruke skjønn i enkelte tilfeller. I går kom den siste av tre rapporter som skulle evaluere disse reglene, utarbeidet av Fafo og Statistisk sentralbyrå.

Rapporten beskriver en ordning som alt i alt må sies å ha vært en suksess: Kritikken har i stor grad forstummet, alle elevgrupper har redusert fraværet sitt, og læringsresultatene er bedre. Men den viser også at fraværsreglene ikke er tilstrekkelig som tiltak for å redusere frafallet i videregående skole, og antallet elever som går ut uten å ha bestått i alle fag.

For der fraværsreglene har fungert som ønsket for størsteparten av elevene, er det en gruppe som gjør det dårligere. Rapporten peker på at de som får «ikke vurderingsgrunnlag» i et fag på grunn av for høyt fravær, nå får «ikke vurderingsgrunnlag» i flere fag enn før regelen ble innført. Med andre ord: For de elevene som strever mest, blir veien til vitnemålet enda lenger. Det er blitt flere blant innvandrerelevene som får «ikke vurderingsgrunnlag» i ett eller flere fag. Samtidig er elever med innvandrerbakgrunn også en av gruppene der fraværet er blitt tydeligst redusert etter at reglene ble innført.

CORONASMITTE: Det er påvist coronasmitte ved Holtet videregående skole i bydel Nordstrand. Her fra et boligområde i bydelen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

Det er lett å støtte rapportens forfattere når de påpeker at fraværsreglene må følges opp med tiltak som er rettet mot de sårbare elevene. Årsakene til at disse elevene ikke er nok på skolen, er individuelle og sammensatte, og kan være knyttet til psykologiske, sosiale og sosioøkonomiske forhold. En styrking av helsepersonalet rundt elevene kan være et klokt tiltak. Det bør også åpnes for at skoler kan utveksle tilnærmingsmåter og tiltak, siden rapporten også viser at skoler har ulik praksis for å håndheve reglene. Det er uheldig at elevene møter ulik grad av sanksjoner og slingringsmonn ut fra hvilken skole de går på.

Likevel kan rapporten fungere som en bekreftelse på at deltagelse i seg selv er helsebringende: At det å være på skolen, sammen med lærere og elever, fra første til siste time, har en god effekt. Fraværsreglene gjør ikke bare at elevene er mer på skolen, den bidrar også til at mange av dem er mindre alene. Det er en verdi i seg selv

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!