SUKSERSSFORFATTER: Leif Enger fra Montana fikk full klaff med sin første roman, «Ned til elva», som nå kommer ut på Press Forlag. Foto: Steinar Buholm
SUKSERSSFORFATTER: Leif Enger fra Montana fikk full klaff med sin første roman, «Ned til elva», som nå kommer ut på Press Forlag. Foto: Steinar BuholmVis mer

Suksessforfatter fra USA leter etter norsk slekt

- En ære å bli sammenlignet med Per Petterson.

Oldefaren til Leif Enger (50) het Ole og kom fra Kirkenær i Hedmark til det amerikanske Midt-Vesten i 1883. I disse dager besøker den amerikanske suksessforfatteren gamlelandet for første gang.

Med en tittel hentet fra en tekst av Paul Simon debuterte Leif Enger med romanen «Peace Like a River» i 2001. Denne vakre blandingen av en roadmovie, et familiedrama og en klassisk westernballade gikk rett til hjertet hos amerikanske lesere.

Boka var ifølge New York Times en av årets fem beste bøker og er seinere blitt oversatt til 20 språk. Nå kommer den på norsk, under tittelen «Ned til elva» (Press Forlag).

- Jeg ble svært overrasket, sier Leif Enger; en beskjeden, blid og entusiastisk amerikaner, som jobbet 15 år med radioreportasje før han ble forfatter.

- Jeg hadde skrevet denne boka for kona og ungene, særlig for en av sønnene mine som led av astma. I fem år hadde jeg lest opp kapittel for kapittel for dem, tatt imot innspill og flikket på manuset - egentlig uten tanke på at det noensinne skulle komme ut i bokform.

Altetende

Men selvsagt hadde han ikke noe imot suksessen. Leif Enger hadde drømt om å bli forfatter helt siden moren hans leste høyt fra Robert Louis Stevensons «Skatten på Sjørøverøya» for søskenflokken da han var liten. Leif var yngst, bare et par år gammel, men husker at han lot seg fascinere, selv om han ikke forsto så mye av hva som foregikk.

- Men jeg ble en lidenskaplig bokleser, sier han. - Jeg leste alt mulig, ikke minst westernfortellinger av forfattere som Zane Gray, Louis L'Amour og Larry McMurtry.  Blant mine favoritter er forfattere som Charles Poris, han som skrev «True Grit», Thomas McGuane og Cormac McCarthy. Jeg er glad for å ha blitt forfatter, men jeg tror åra som radiojournalist har hatt mye å si. Du lærer å uttrykte deg knapt og konsist. Det er viktig for en forfatter å kunne romme en store idé i noen få, velvalgte ord.

Mirakuløst

«Peace Like the River» er en fortelling om en far og tre søsken. Mora har forlatt dem, og de tre blir splittet når den eldste broren blir ettersøkt for drap. Faren og de to yngste drar ut på en reise for å finne ham igjen. De glir gjennom det store, vidstrakte landskapet og møter stadig mennesker som snur historien i nye retninger. Den er både actionfylt, varm og  full av håp. Det er den 11 år gamle, astmatiske Reuben som forteller.

- Boka handler om å være åpen for tilværelsens muligheter. Å tro på større ting enn det som er mulig å forklare. Faren Jeremiah utfører det man kaller mirakler.

- Tror du selv at slikt er mulig?

- Absolutt. Jeg har opplevd det selv. Min søster ble i sin tid utsatt for en bilulykke og brakk ryggen. En bitteliten kvinne spurte foreldrene mine om hun kunne be for henne. Selvsagt fikk hun lov til det. Samme natt sto søsteren min opp fra senga. Smertene var borte, hun tok av seg jernkorsettet. Dagen etter ble hun røntgenfotografert. Alle spor av bruddet var borte. Fortsatt er hun helt frisk. Opplever du noe slikt som 12-åring, innser du at alt er mulig.

Norsk oppdager

- Hvordan har det vært å hete Leif i Amerika?

- Jeg er blitt kalt for Left, Leaf og If. Men jeg henviste til en bok jeg fikk som liten, «Leif the Lucky». Den handlet om Leif Erikson, som oppdaget Amerika. Foreldrene mine sa jeg var oppkalt etter ham.

- Har du ellers hatt noen opplevelse av å være norsk?

- Det lå litt i kulturen. Den lokale kirken der jeg vokste opp i Minnesota, var fylt av norskætlinger. En gang i året kom de sammen og snakket norsk. De serverte lutefisk og kjøttkaker. Jeg foretrakk det siste. Men jeg skulle gjerne visst mer om opphavet mitt. Nå blir jeg i Norge et par uker og ser hva jeg kan finne ut. Jeg har også mye til gode i norsk kultur. Jeg har lest litt Ibsen og Sigrid Undset. Men min favoritt er Per Petterson. Hans «Out Stealing Horses» er helt fantastisk.

- Den minner litt i stilen om din egen bok.

- Hvis det er sant, føler jeg meg høyst beæret, sier Leif Enger fra Minnesota.