Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Maja Lunde - «Przewalskis hest»

Suksessforfatteren: - Flyskam er sunt

Maja Lunde ønsker det viktige ubehaget velkommen med ny roman i «klimakvartetten».

SKREMMENDE FRAMTID: Når man først har tatt klimakrisens realiteter innover seg, er det ingen vei tilbake, mener Maja Lunde. Foto: Bjørn Langsem
SKREMMENDE FRAMTID: Når man først har tatt klimakrisens realiteter innover seg, er det ingen vei tilbake, mener Maja Lunde. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

I «Bienes historie» fra 2015 tok Maja Lunde oss med til et kinesisk diktatur i en verden rammet av global kollaps. I «Przewalskis hest» befinner vi oss i samme univers - denne gangen i et postapokalyptisk Norge hvor samfunnet slik vi kjenner det har gått i oppløsning.

- Året er 2064, og verden er preget av naturkollaps og klimakrise - mye av det vi ser begynnelsen på allerede, sier hun til Dagbladet.

Som i de to foregående bøkene i «klimakvartetten», deler handlingen seg mellom flere tidsepoker. Historien utspiller seg blant annet i Russland og Mongolia i 1881 og i Tyskland under andre verdenskrig.

Les et utdrag i bunnen av saken.

«Hulemaleri-hesten»

I sentrum for romanen står den titulære hesterasen.

- Ideen til «Przewalskis hest» fikk jeg allerede sommeren 2015, da jeg så disse hestene i frankrike. Den er selve urhesten - «hulemaleri-hesten», sier hun.

Rasen ble først beskrevet av oppdageren Nikolaj Przjevalskij i Mongolia i 1881.

- Så ble de hentet fra Mongolia til europeiske dyrehager, og etterhveert utryddet i hjemlandet. Etter krigen ble veldig mange dyrehagene bombet. I 1992 klarte noen iherdige ildsjeler å reintrodusere arten gjennom et avlsprogram.

Viktig ubehag

Lunde går metodisk til verks når hun skriver.

- Jeg tar utgangspunkt i det vi vet. Da jeg skrev «Blå», jobbet jeg med en hydrolog, tok for meg tabeller og så på hvordan det ville kunne bli hvis vi ikke stanser global oppvarming. Jeg forsøker å skape en framtid som faktisk er realistisk utiftra det vi vet om hva vi styrer mot, forteller hun.

Lundes miljøengasjement stopper ikke med litteraturen. I mars var hun en av 25 kulturpersonligheter og akademikere som signerte et opprop til støtte for norske skoleelevers klimastreik.

Selv om hun reiser verden over med jobben, unner hun seg bare én privat flytur i året - på det meste. I år gikk den til familieferie i Montenegro. Med seg på turen har hun engasjement - og litt skam.

- Jeg tror flyskam handler om at veldig mange av oss egentlig ønsker veldig sterkt å gjøre endringer i måten vi lever på.

Å kjenne litt på flyskammen er sunt, mener Lunde. Det handler om kunnskap og bevissthet.

- Vi trenger å kjenne på det. Å kjenne på ubehag ved å ta unødvendige flyturer i 2019 er nok bare et sunnhetstegn. Skam er en viktig menneskelig følelse, som regulerer oss hele tiden. Å si at skam er galt i alle sammenhenger er historieløst.

De store historiene

Nå håper hun flere skaffer seg kunnskap om klimakrisen.

- Når man først har lest hva to eller fire graders oppvarming innebærer, og man har tatt innover seg hvor utrolig hardt vi mennesker rammer andre arter på jorda, så er jo det noe som blir i bevisstheten hele tiden. Da er det vanskelig å gå tilbake.

Lunde er opptatt av de store historiene, de som handler om mer enn enkeltskjebner. Hun trekker fram Margaret Atwood som en inspirasjon.

- Hun står i en særstilling, både med bøkene om Oryx og Crake, og selvfølgelig med «The Handmaid's Tale», som jeg synes er veldig godt løst i TV-serieformatet. Man kan kalle dem politiske. Men først og fremst er de historier om mennesker og vår posisjon i verden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media