PÅ TALEFOT: Presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan møttes sist i begynnelsen av november i fjor. Foto: AP/Scanpix NTB
PÅ TALEFOT: Presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan møttes sist i begynnelsen av november i fjor. Foto: AP/Scanpix NTBVis mer

Sultanen frir til tsaren

Recep Tayyip Erdogan og Vladimir Putin er venner igjen. De vil samarbeide, men kan de bli enige om Syria-politikken? 

Kommentar

Det kom overraskende på mange da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forrige mandag sendte brev til sin russiske kollega og beklaget nedskytingen av et russisk jagerfly i november i fjor. Brevet kom bare et drøyt døgn før tre terrorister, trolig fra den ekstreme islamistorganisasjonen IS, drepte minst 45 mennesker på Atatürk-flyplassen i Istanbul. En rask normalisering til Russland ble plutselig ekstra viktig for tyrkiske myndigheter. Sist onsdag snakket Erdogan og Putin sammen på telefon, og fredag møttes utenriksministrene Sergej Lavrov og Mevlut Cavusoglu i Sotsji i Russland. Resultatet av denne politiske og diplomatiske aktiviteten er at begge landene ønsker å normalisere et forhold som har vært spesielt anstrengt det siste halvåret.

ERDOGAN hersker over det som var den tyrkiske delen av det tidligere så mektige osmanske riket og er blitt så egenrådig at mange sammenlikner ham med tidligere osmanske sultaner. Putin styrer det som tidligere var det mektige tsar-riket. Han er like enerådende som Erdogan, og mange av Putins motstandere knytter tsar-tittelen til navnet hans. Felles for de to er ikke bare det å være eneherskere, begge har mye av den samme forakten for menneskerettigheter og pressefrihet. De kjemper også mot terrorisme i sine respektive hjemland, men har en svært bred definisjon av hvem som er terrorister. For begge er separatisme det samme som terrorisme, det ser vi ikke minst i Tyrkia når det gjelder kurdisk nasjonalisme.

TØVÆRET mellom Russland og Tyrkia har ikke minst med Syria-konflikten å gjøre. Ingen av de to landene er interessert i at konflikten fortsetter, men problemet er at de har helt ulike interesser. Russland støtter Bashar Assad, mens Erdogan allerede under de første Syria-opptøyene i 2011 vendte diktatoren i Damaskus ryggen fordi han ikke ville gå med på et kompromiss med opposisjonen. Tyrkia støtter en del av opprørsgruppene som bekjemper Assad – og Den islamske stat (IS). Det er de samme gruppene som av og til blir bombet av russiske fly, i samarbeid med den syriske regjeringshæren, iranske revolusjonsgardister og den shiamuslimske islamistgruppa Hizbollah. Men det største problemet ligger ikke her. Tyrkia ser seg nemlig nærmest i krig med den syrisk-kurdiske geriljaorganisasjonen YPG, som samarbeider med den tyrkisk-kurdiske separatistorganisasjonen PKK. For tyrkerne er PKK-krigerne terrorister, den samme er deres krigsbrødre i YPG. Når man vet at YPG støtter og blir støttet av Bashar Assad og dermed av russerne, er det ikke lett å kunne se hvordan Russland og Tyrkia skal kunne samarbeide tett i Syria.

MEN DET FINNS muligheter for kompromisser som i hvert fall kan føre til en viss tyrkisk-russisk koordinering. Etter terroraksjonen på Atatürk-flyplassen må Tyrkia velge om hovedfienden er IS eller PKK. IS går stort sett etter sivile mål og truer Tyrkias økonomi mye mer enn de kurdiske separatistene. Ikke minst gjelder det turismen som siden 2014 har opplevd en nedgang på førti prosent. I IS har russere og tyrkere en felles fiende. Det må være utgangspunktet for forhandlinger mellom de to partene. En trøst for president Erdogan må være at Russland i det siste har vist tegn til en viss utålmodighet med Bashar Assad og at president Putin ser ut til å ville samarbeide nærmere med USA i kampen mot IS. Putin på sin side kan trøste seg med at Tyrkia nå prøver å gjøre alt for å stoppe strømmen av fremmedkrigere som har kommet inn i Syria fra tyrkisk område. Også når det gjelder YPG er det håp i hengende snøre. Paradoksalt nok støtter både USA og Assad YPG, men amerikanerne er blitt litt mer lunkne den siste tida og mener blant annet at gruppa ikke er sterk nok til å erobre «IS-kalifatets hovedstad» Raqqa. En mindre viktig rolle for YPG i den syriske borgerkrigen kan gjøre det lettere for Tyrkia å komme til en slags overenskomst med Russland. En slik overenskomst vil naturligvis også ha stor betydning for den videre utviklingen i Syria.

NÅR DET gjelder økonomi og handel, er det utsikter for gevinst for begge land. Etter nedskytningen av det russiske jagerflyet i november innførte Russland restriksjoner på turisme til Tyrkia og innførte også sanksjoner mot tyrkiske mateksportører. Nå er det tillatt for russere å feriere i Tyrkia, og import-sanksjonene er hevet. Russere har tidligere utgjort den nest største gruppa av turister som har feriert i Tyrkia. Nå ventes et oppsving – selv om også en del russere med Tyrkia-planer nok vil tenke seg om to ganger av frykt for IS.

Så får vi så hvor mye felles frykt for IS vil føre sultanen og tsaren nærmere hverandre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook