KOMMENTARER

Sultanen frir til tsaren

Recep Tayyip Erdogan og Vladimir Putin er venner igjen. De vil samarbeide, men kan de bli enige om Syria-politikken? 

PÅ TALEFOT: Presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan møttes sist i begynnelsen av november i fjor. Foto: AP/Scanpix NTB
PÅ TALEFOT: Presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan møttes sist i begynnelsen av november i fjor. Foto: AP/Scanpix NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det kom overraskende på mange da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forrige mandag sendte brev til sin russiske kollega og beklaget nedskytingen av et russisk jagerfly i november i fjor. Brevet kom bare et drøyt døgn før tre terrorister, trolig fra den ekstreme islamistorganisasjonen IS, drepte minst 45 mennesker på Atatürk-flyplassen i Istanbul. En rask normalisering til Russland ble plutselig ekstra viktig for tyrkiske myndigheter. Sist onsdag snakket Erdogan og Putin sammen på telefon, og fredag møttes utenriksministrene Sergej Lavrov og Mevlut Cavusoglu i Sotsji i Russland. Resultatet av denne politiske og diplomatiske aktiviteten er at begge landene ønsker å normalisere et forhold som har vært spesielt anstrengt det siste halvåret.

ERDOGAN hersker over det som var den tyrkiske delen av det tidligere så mektige osmanske riket og er blitt så egenrådig at mange sammenlikner ham med tidligere osmanske sultaner. Putin styrer det som tidligere var det mektige tsar-riket. Han er like enerådende som Erdogan, og mange av Putins motstandere knytter tsar-tittelen til navnet hans. Felles for de to er ikke bare det å være eneherskere, begge har mye av den samme forakten for menneskerettigheter og pressefrihet. De kjemper også mot terrorisme i sine respektive hjemland, men har en svært bred definisjon av hvem som er terrorister. For begge er separatisme det samme som terrorisme, det ser vi ikke minst i Tyrkia når det gjelder kurdisk nasjonalisme.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer