Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Sultanens drøm

Hvorfor bry seg om en park med seks hundre trær når man vil overgå sultanene i byfornyelse? spør Einar Hagvaag.

I SULTANENES FOTEFAR: Statsminister Recep Tayyip Erdogan åpnet 29. mai arbeidene med den tredje brua over Bosporos her, med mange politiske tilhengere, ikke tilfeldigvis med skaut, til stede. Hans storstilte politiske byfornyelse i hjembyen Istanbul overgår sultanene på den ene og den andre måten. Men noen demonstranter i en liten park sparket kroke på deler av hans faraoniske livsverk. Foto: REUTERS / Scanpix / Murad Sezer
I SULTANENES FOTEFAR: Statsminister Recep Tayyip Erdogan åpnet 29. mai arbeidene med den tredje brua over Bosporos her, med mange politiske tilhengere, ikke tilfeldigvis med skaut, til stede. Hans storstilte politiske byfornyelse i hjembyen Istanbul overgår sultanene på den ene og den andre måten. Men noen demonstranter i en liten park sparket kroke på deler av hans faraoniske livsverk. Foto: REUTERS / Scanpix / Murad Sezer Vis mer
Kommentar

For å oppnå evig liv - på jorda - har politiske herskere i alle tider bygd storslåtte minnesmerker. Faraoene i Egypt er nok uslåelige, men de osmanske sultanene etterlot seg heller ikke lite. Nå har imidlertid Tyrkia fått en statsminister i Recep Tayyip Erdogan som vil overgå sultanene og gjøre Istanbul til en verdensby med det ene offentlige byggverket mer storstilt enn det andre.

Erdogan har aldri sluttet å styre «sin by», hvor han ble født og var ordfører fra 1994 til 1998. Det var hans springbrett til å bli regjeringssjef i 2003. Nå er hans trofaste Kadir Topbas byens leder. Denne sagnomsuste byen - Bysants, Nye Roma, Konstantinopel, Miklagard, Istanbul - på begge sider av Bosporos, som ikke har sin like, har på 30 år vokst fra fire til 15 millioner innbyggere og strekker seg rundt hundre kilometer fra utkanten i Europa til utkanten i Asia. Erdogan vil gjøre den til verdens midtpunkt ved hjelp av en svært så politisk byfornyelse av faraonisk omfang.

Under Bosporos er man snart ferdige med en tunnel for jernbane, verdens dypeste senketunnel. Marmaray, som den heter, skal åpnes neste år. Den skal binde sammen Europa og Asia og knyttes til undergrunnsbanen, som også utbygges for harde livet og stadig treffer arkeologiske minner under jorda.

29. mai, på dagen 560 år etter at sultan Mehmet erobret Konstantinopel, innviet Erdogan arbeidet med ei tredje bru over Bosporos, for jernbane og biler, også den verdens største i sitt slag. Han døpte den Yavuz Sultan Selim, etter sultan Selim, også kalt «den Grusomme». Han tok makta ved et statskupp mot faren, drepte sine brødre og nevøer og gjennomførte et massemord på om lag 40 tusen alevitter. Navnevalget har utløst sammenstøt mellom politi og alevitter.

Erdogan vil bygge en tredje flyplass i Istanbul, også den visstnok verdens største, i stand til å ta imot 150 millioner reisende i året. Arbeidet begynner snart.

Han vil gjøre Atasehir, på den asiatiske sida, til landets nye finansielle midtpunkt og bygge to nye byer der. Statsministeren er ellers svak for kjøpesentre, allerede for mange til å gå med overskudd. Enda et ville han ha i Gezi-parken ved Taksim.

Erdogan vil like godt overgå moskeene til sultanene Suleiman den Store (Süleymaniye) og Ahmed (Sultanahmed, også kalt Den Blå Moskeen) ved å bygge verdens høyeste moské på fjellet Çamlica. Den skal, ifølge statsministeren, være «synlig fra et hvilket som helst sted i Istanbul». Fra før av har han bygd moskeer i øst og vest, og han ville også ha en moske på den omstridte Taksim-plassen, men den planen er nå usikker.

Erdogans villeste utbygging, som han innrømmer er «vanvittig», er Kanal Istanbul, et nytt og menneskebygd Bosporos, en150 meter bred og 50 kilometer lang vannvei fra Svartehavet til Marmarahavet. Denne ville gjøre den europeiske delen av midtbyen til ei øy mellom Europa og Asia. Erdogan håper å kunne innvie kanalen når Republikken feirer hundre år i 2023.

Da drømmer Erdogan om å framstå som like stor nasjonsbygger som landsfaderen Mustafa Kemal «Atatürk». Vil Konstantinopel stå igjen som «Erdoganopel»? Mens landsfaderen skapte en sekulær stat som motstykket til det osmanske sultanatet, er Erdogan svak for det osmanske og forsøker å gi den kemalistiske staten et muslimsk anstrøk. Omfanget av hans byfornyelse tyder på en «sultan Tayyip» med tilnavnet «Byggmesteren» i hans bakhode.

I tillegg til kontor og bolig i hovedstaden Ankara har statsministeren også et kontor i Istanbul, ved Bosporos, i Europa, med utsikt til Asia. Det ligger ved Dolmabaçe-palasset, der de siste sultanene hersket og hvor Atatürk tilbrakte dødsleiet. Der må storslåtte drømmer ha blitt unnfanget.

På denne bakgrunnen virker det merkelig å ofre så mye politisk ære for en park med seks hundre trær. Men Taksim-plassen og Gezi-parken er bærere av tung symbolikk. Her moderniserte Atatürk ved å rive ei osmansk artilleri-brakke fra 1870 og sette opp et uavhengighetsmonument, med statue av landsfaderen, og seinere kom Atatürk-museet, som symboler på «det nye» Tyrkia. Erdogan ville ha en kopi av den osmanske militærleiren ved sida av Atatürk, ganske kitsch, som hans smak er, og med et kjøpesenter.

Men som alltid i Istanbul ligger det enda et historisk lag jo dypere man graver. Under parken lå den armenske gravplassen Surp Hagop fra 1551 til 1939, gitt som gave av Suleiman til sin armenske kjøkkensjef som hindret et forsøk på matforgiftning av sultanen.

Når det gjelder armenerne er imidlertid tyrkere flest enige om å ikke grave i historien.

VERDENSBY: Her, med Asia i bakgrunnen og Europa, delt av Det Gylne Horn midt på bildet, i forgrunnen, vil statsminister Erdogan ha Sommer-olympiaden i 2020. Bosporos-stredet mellom Asia og Europa skal igjen bli verdens midtpunkt, som en del mener at det var undet Det Osmanske Riket. Foto: AFP / Scanpix / MUSTAFA OZER
VERDENSBY: Her, med Asia i bakgrunnen og Europa, delt av Det Gylne Horn midt på bildet, i forgrunnen, vil statsminister Erdogan ha Sommer-olympiaden i 2020. Bosporos-stredet mellom Asia og Europa skal igjen bli verdens midtpunkt, som en del mener at det var undet Det Osmanske Riket. Foto: AFP / Scanpix / MUSTAFA OZER Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling