Sulten på mer

Ta en titt på maten. Da er halvparten av jobben gjort. Det første lille blikket avgjør ofte hva du vil synes om måltidet.


En asparges, to halve, timianbakte poteter og litt saus. Flytter du på aspergesen, blir bildet et helt annet. Smaken forblir den samme.


Stinkende os og firskt frukt blir enkel og lekker dessert. Upasteurisert brie, kiwi og papaya. En fruktbar sammensmeltning.

Når froskelårene ligger på tallerkenen, er det ikke bare smaken som avgjør. Vel så viktig er hva du tenker, og om du har appetitt på mat som kan likne på damebein. - Når folk prater om afrodisiakum, mener de ofte at det er noe opphisssende som ligger i selve maten- som om det skulle være vitaminer. Det er å misforstå hva mat er for noe. Det opphissende ligger like mye her, sier Elisabeth L'Orange Fürst og peker på hodet sitt. Matsosiologen mener at maten vi spiser er langt mer enn bare ernæring. Den bærer også med seg mening. Mat er rett og slett et eget språk. - Vi bruker maten til å kommunisere og til å fortelle hvem vi er. Vi tolker mening ut av mat. Den appellerer til tankene våre, til minner og bilder vi bærer i oss.


Stinkende os og firskt frukt blir enkel og lekker dessert. Upasteurisert brie, kiwi og papaya. En fruktbar sammensmeltning.

MENNESKET ER ALTETENDE.

Likevel er det mye mat vi ikke spiser. Det som er himmelsk mat for en, kan være som gift for en annen. Mange biller, larver og edderkopper er visstnok både proteinrike og smakfulle. Men æsj. Det er ikke mange av oss som har særlig lyst på en kakerlakk til frokost. På samme måte har den norske tradisjonen med blodpannekaker mistet noe av sin tiltrekning de siste hundre årene. - Kulturen vår forteller oss at enkelte ting er tabubelagte, sier L'Orange Fürst. - Det er ofte den maten som ligger i en gråsone mellom lovlig og forbudt, som er mest spennende. - Hvorfor det? - Det ekle og det deilige er nøye forbundet. Delikatesser som østers og snegler virker frastøtende på noen. Andre synes at det er det deiligste som finnes. - Når maten ligger der på tallerkenen, må jeg bestemme om dette er mat jeg har lyst til å ta inn i munnen. Eller kanskje det er ekkelt- noe jeg blir kvalm av. Det er ekstra spennende å finne ut akkurat hvor grensen går. - Hvor går grensen din? - Jeg er ikke så veldig dristig. Men i sommer var jeg på restaurant med mannen min. Og da han bestilte østers, gjorde jeg det også. Det var en utrolig opplevelse. - Hvorfor ventet du så lenge? - Jeg var ganske enkelt ikke moden for det. Jeg hadde jo vært sammen med folk som har spist østers, men selv hadde jeg avstått fordi jeg tenkte at østers var som en snørrklyse. Men i sommer dristet jeg meg til å prøve det.

OPP GJENNOM TIDENE

har mye mat blitt ilagt seksuelt stimulerende egenskaper- men ingenting er så opphissende som troen på at den øker lysten. Derfor kan det være like virkningsfullt å fortelle at maten virker som et afrodisiakum som å fly rundt i butikker etter ingredienser med magisk virkning. Hvis den ser opphissende ut, er den opphissende. Men det er selvfølgelig mulig å gå over streken. - Maten på tallerkenen er også et bilde, sier L'Orange Fürst. - Noe mat er vakker. Noe er overraskende. Noe er støtende. Og det er ikke bare opp til maten. Det er like viktig hvordan vi leser den. - Hva skal man gjøre hvis maten er så støtende at man mister appetitten på den? - Noen ganger holder det å rokere litt på tallerkenen for å endre betydningen. Ellers kan du jo alltids takke nei. Det hadde nok jeg gjort.