MENGDE TELLER: «Uansett hvor «dum» diett du setter sammen så får du fine svar dersom du er i kaloriunderskudd. Og motsatt», skriver overlege Vegard Nilsen. Illustrasjonsfoto: Siv Johanne Seglem
MENGDE TELLER: «Uansett hvor «dum» diett du setter sammen så får du fine svar dersom du er i kaloriunderskudd. Og motsatt», skriver overlege Vegard Nilsen. Illustrasjonsfoto: Siv Johanne SeglemVis mer

Sunn fornuft

Folk er ikke dumme, men noen har forledet dem gjennom en håpløs debatt.

Jeg vil fortelle om hvordan jeg som lege for sykelig overvektige pasienter opplever lavkarbodebatten. Jeg vil berette om hva Kari og Ola nordmann har lært av diskusjonene mellom fagfolk og andre som mener seg berettiget til å mene noe i denne sak.

La det være klart - lavkarbo er ikke et entydig begrep. Derfor spør jeg alltid mine pasienter som spiser lavkarbo om hva det innebærer for dem. Det første de nevner er at de har sluttet med grovt brød og poteter. Da blir jeg trist. Mange har også sluttet med gulrøtter. De har lært at alt som vokser under jorda er farlig.

Dersom vi spør folk «på gata» om de innerst inne tror gulrøtter, kålrot, poteter, frukt og havregryn er bra for helsa, hva svarer de da? Jeg tror og håper de svarer ja. Folk er ikke dumme, men noen har forledet dem gjennom en håpløs debatt.

Spør vi de samme om de med hånda på hjertet tror det ville være bra å redusere bruken av sukker og hvitt hvetemel tror jeg de ville svart rett.

Men hva hvis vi spør om de tror det er mulig å gå ned i vekt ved å kutte ut alle karbohydratene, og for eksempel spise bacon og egg? Der har vi tallrike eksempler på at folk går ned i vekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til og med hvis det spises bare godteri kan vi oppnå vekttap. En amerikansk ernæringsprofessor utsatte seg selv for en «junkdiett» i ti uker og oppnådde flotte resultater: BMI falt fra 29 til 25, det dårlige kolesterolet falt 20 prosent, det gode kolesterolet steg 20 prosent og triglyseridnivået falt 39 prosent. Dette var mulig fordi han inntok bare 1800 kilokalorier per dag, betydelig mindre enn det han brukte.

Dette eksempelet og tallrike andre viser at uansett hvor «dum» diett du setter sammen så får du fine svar dersom du er i kaloriunderskudd. Og motsatt. Selv om du spiser sunn og anbefalt kost, men for mye så kan du få en del dårlige svar.

Det var dette som var utgangspunktet for ernæringsprofessorens eksperiment. Han var frustrert over at han som fagperson som spiste sunt var overvektig og hadde høye fettverdier i blodet.

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Hvis poenget både er vekttap, bedre helse og økt energi, er det ikke mange veier å gå. De nye norske kostanbefalingene (som ikke er særnorske) er anbefalinger som forebygger svært mange av de sykdommene som hyppig rammer oss, slik som type 2 diabetes, flere kreftformer, fedme og hjerte- og karsykdom. Inntak av grønnsaker og frukt forebygger både kreft og fedme. Selv om de vokser under jorda.

Vi lever i et fritt land og bestemmer heldigvis selv hvordan vi vil leve det. Mange lever i dag svært passivt: Stillesittende jobb, bil til og fra, mye TV/PC på fritida. Et slikt levesett krever ikke mye karbohydrater. Vil du leve et liv som består av mye aktivitet med sykling til jobben, trappeløping, jobbing i hagen, gå turer i skogen og gå til nærbutikken så kreves det ganske mye karbohydrater.

Musklene våre er konstruert til å «spise» fett og karbohydrater. Ved økt muskelarbeid er det i all hovedsak karbohydratforbruket som går opp, dersom dette finnes i kroppen ... Uten dette mister vi «turboen» vår.

Folk er ikke dumme. Jeg oppfordrer folk til å lytte til sin egen magefølelse. De store utfordringene i norsk kosthold er for høyt inntak av sukker og for lavt inntak av frukt og grønnsaker. I forhold til fedmebølgen som er bakgrunn for hele lavkarbodiskusjonen, så er bildet sett fra luften slik: De siste 30 åra er inntaket av energi per nordmann per dag gått ned fra 2500 til 2250 kilokalorier mens vekta er gått kraftig opp. Det finnes bare en forklaring på dette fenomen - vi er blitt et inaktivt folk.

«Verdens beste medisin»heter fysisk aktivitet. Vil du ha god helse må du ut av godstolen. Vil du ned i vekt er fysisk aktivitet et utmerket og mye sunnere alternativ til lavkarbokost, der rotgrønnsakene og det grove brødet er utelatt.