Super Mario sikter fortsatt etter stjernene

«Super Mario Galaxy 2» er en evigfull godtepose.

|||I det forrige Super Mario-spillet i 3d, «Super Mario Galaxy», manglet det verken på ambisjoner eller kreativitet.

Her reiste superrørleggeren rundt i universet på jakt etter stjerner, og møtte på svært varierte utfordringer og plattformopplevelser rundt om på de forskjellige planetene der ute.

Hvert nytt sted hadde sine egne spilleregler. I det ene øyeblikket måtte du hoppe forbi roterende plattformer, før du i neste brått ble snudd på hodet med omvendt gravitasjon.

Denne ekstreme variasjonen gjorde at spillet ikke bare føltes friskt helt fram til den siste stjerna var funnet, men at du hele veien ikke visste hva som befant seg rundt neste hjørne.

Da oppfølgeren ble offentliggjort, og det viste seg å «bare» være et spill med totallet slengt bak «Super Mario Galaxy»-tittelen, var det noen som hevet på øyenbrynene.

Ville spillet framstå som en ren utvidelse av førstespillet, der man bare fikk mer av det samme? Hvor mye kunne egentlig gjøres annerledes, uten at man følte at man hadde «spilt det før»?

1

Vel, på sett og vis fikk de som trodde dette rett; konseptet består fortsatt av at Mario skal reise rundt på jakt etter stjerner. Og
underveis vil riktignok du treffe på en lang rekke utfordringer som kan minne om de du opplevde i førstespillet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heldigvis er dette noe som utelukkende er positivt. Etter å nok en gang ha gått på stjernejakt i Mario-universet, er det lett å fastslå at det overhodet ikke gjør noe at vi nok en gang gjør nettopp dette.

«Super Mario Galaxy 2» føles nemlig like friskt og relevant som førstespillet, og framstår som en evigfull godtepose med de beste godbitene som kan oppdrives.

Ettersom spilluniverset åpner for et mangfold av plattformutfordringer samtidig som spillereglene konstant vris og vendes på, sikres vi en frisk tilnærming til de i utgangspunktet klassiske spillsituasjonene.

Det at Mario kan ri på Yoshi eller få superkrefter som for eksempel lar ham rulle som en stein eller skape skyer under føttene, kombinert med spillmekanismer som omvendt gravitasjon eller 2D-brett sydd inn i 3D-verdenen, åpner for en myriade av muligheter.

Jeg skal ikke gå i detalj om alle de forskjellige mulighetene du har til å styre Mario, eller variasjonene rundt disse, ettersom mye av gleden ved å spille «Super Mario Galaxy 2» nettopp ligger i uvissheten om hva som venter rundt neste hjørne.

Det holder å si
at det aldri blir kjedelig, og at spennet mellom det du får oppleve på de forskjellige planetene er stort nok til at det innholdsmessig kunne vært fordelt på flere forskjellige spill - men her får vi det altså servert i en stor, fabelaktig pakke.

Super Mario sikter fortsatt etter stjernene

Om du synes noen av brettene kan bli litt for vanskelige, er det dessuten godt å vite at du kan ha en hjelpende venn ved din side. Han eller hun kan styre en sidekick-stjerne, som både hjelper til med å samle inn bonuser og rydde veien for plagsomme fiender.

Og blir det ekstra vanskelig, har Nintendo sørget for å bygge inn hjelpefunksjonen vi først så i «New Super Mario Bros. Wii». Aktiverer du denne, loses Mario trygt forbi områdene du sliter mest med.

Selv om du har spilt «Super Mario Galaxy» til døde, vil du altså kunne ta fatt på oppfølgeren og likevel sitte igjen med en frisk og oppløftende følelse.

Super Mario sikter fortsatt etter stjernene

Dette er et kremeksempel på spillhåndverk utført på aller fineste måte.