«Super-Mario» slo til mot Nintendo

EU-kommisjonens «Super-Mario» har ilagt spillprodusenten Nintendo en milliardbot for juks med prisdannelsen på videospill.

Diskuter spill!Hemmelige prisavtaler førte til at norske spillentusiaster måtte betale mye mer for Nintendos «Super-Mario»-spill og bærbare «GameBoy»-konsoller enn det eksempelvis briter gjorde, ifølge EU-kommisjonen.

EU-kommissær Mario Monti, kjent som politikkens «Super-Mario» for sin knallharde konkurransepolitikk, krever at den japanske spillgiganten og sju av selskapets europeiske distributører betaler til sammen 1,3 milliarder norske kroner til EU-kassa.

Nintendo er overrasket over størrelsen på boten, og vil klage til EF-domstolen.

Hemmelige avtaler

EU-kommisjonen har avslørt at det fra 1991 til 1998 forelå hemmelige prisavtaler som forpliktet selskapets distributører til å hindre parallelleksport fra ett distribusjonsområde til et annet.

Ved å stanse parallelleksport av spill og konsoller fra lavprisland til høykostland, ble prisene holdt kunstig høyt oppe, mener Kommisjonen.

Under Nintendos ledelse arbeidet selskapene intenst for å spore opp alle kilder til parallellimport, og distributører som ikke samarbeidet, kunne bli straffet med boikott.

40 prosent dyrere

EU-kommisjonens undersøkelse for perioden 1991-1998 viser at prisene på Nintendo varierte voldsomt innenfor det indre marked. Svensker betalte 40 prosent mer for spill og konsoller enn briter gjorde.

Den svenske distributøren av Nintendo, Bergsala AB, er ilagt en bot på 10 millioner kroner av EU-kommisjonen. Bergsala hadde generalagenturet for spillene også i Norge fram til forrige årsskifte.

EU-kommisjonens undersøkelse inneholder ikke tall for Norge. Men norske forbrukere har betalt mer enn svensker, fordi varene i tillegg ble ilagt toll når de ble sendt til Norge fra distributøren i Sverige, bekrefter den norske Nintendo-importøren Unsaco.

- Jeg kjenner ikke til hemmelige prisavtaler mellom distributørene. Jeg har på den annen side inntrykk av at Nintendo-produkter har flytt ganske fritt i Europa, sier markedssjef Finn Eirik Larsen i Unsaco til NTB.

Klager til EF-domstolen

- Hvert år bruker europeiske familier store beløp på videospill. De har rett til å kjøpe spill og konsoller til den laveste prisen markedet kan tilby, og vi tolererer ikke hemmelige avtaler som holde prisene kunstig høye, sa Mario Montis talskvinne Amelia Torres på en pressekonferanse i Brussel onsdag.

Nintendo har erkjent at EUs konkurranseregler ble brutt fram til 1998. Men selskapet vil likevel klage til EF-domstolen på grunn av det høye nivået på boten. Selskapet synes det skulle fått mer bonus etter at det har samarbeidet med EUs granskere siden 1997.

Nintendos andel av EU-boten er på 1,1 milliarder norske kroner. Det er den fjerde største boten som kommisjonen noen gang har ilagt en virksomhet for brudd på EUs konkurranseregler.

Nintendo hadde en vekst på 10 prosent i fjor og er verdens nest største spillprodusent. Selskapets hjemmekonsoll GameCube utkjemper nå en priskrig med Microsofts Xbox og Sonys PlayStation2.

(NTB)

DEPPA: EU-kommisjonen har avslørt at det fra 1991 til 1998 forelå hemmelige prisavtaler som forpliktet selskapets distributører til å hindre parallelleksport fra ett distribusjonsområde til et annet.