STORT BAND:  Ola Kvernberg (tv) hadde med seg bl a (mot høyre) Steinar Raknes, Mathias Eick, Håkon Kornstad  og Bergmund Waal Skaslien til sin Liarbird-konsert i Oslo. Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
STORT BAND: Ola Kvernberg (tv) hadde med seg bl a (mot høyre) Steinar Raknes, Mathias Eick, Håkon Kornstad og Bergmund Waal Skaslien til sin Liarbird-konsert i Oslo. Foto: Terje Mosnes/DagbladetVis mer

Super sesongåpning

Ola Kvernberg og Håkon Kornstad i storslag på Nasjonal jazzscene.

En illeluktende vann- og kloakklekkasje fordrev sesongåpningen på Nasjonal jazzscene i Oslo fra Victoria til John Dee torsdag kveld. I beste jazzånd ble forflytningen improvisert fram på bemerkelsesverdig smidig vis, men viste seg heldigvis å være midlertidig.

Allerede i kveld er det business as usual, med Kurt Elling og Klüvers Big Band på Victoria.

Og: Da arrangører, publikum og musikere bokstavelig talt hadde lagt dritten på Karl Johan bak seg, ble det en sesongåpning å huske i Torggata.

Oppsiktvekkende
Dobbeltkonserten med Håkon Kornstad solo i en innledende avdeling, deretter Ola Kvernbergs «Liarbird» i full utfoldelse, ble en sånn klyp-meg-i-armen-kveld, med musikk som ville vært oppsiktvekkende på en hvilken som helst prestisjetung scene hvor som helst i verden.

Håkon Kornstad, utstyrt med tenorsaksofon, flutonett og litt elektronisk tryllepulver, åpnet ballet i kjent stil og spilte duetter, trioer og kvartetter med seg selv. Ikke på lenge har det vært noe sensasjonelt i at en musiker bygger/sampler fram sitt eget komp for så å spille over eller mot det, men fortsatt er det smått sensasjonelt hvor smakfullt og underlagt musikalske premisser Kornstad anvender teknologien.

Men selvsagt ikke bare den.

Den suverene instrumentbeherskelsen hans setter ham i stand til å bruke tenoren også som harmoni- og perkusjonsinstrument, uten at effektene virker påklistret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kornstad har kort og godt utviklet et både melodisk og frittsparkende solouttrykk, dynamisk vidt og mangefarget og i går kveld demonstrert uten et eneste uttværet øyeblikk.

Turbo-Kvernberg
Noe av det samme kan sies om Ola Kvernbergs «Liarbird», bestillingsverket fra Trondheim Jazzfestival i fjor og seinere på året spilt under Moldejazz med Joshua Redman som gjestesolist.

Fiolinist/komponist Kvernberg har latt inspirasjon fra ulike himmelstrøk og kilder spille sammen i sitt nesten symfonisk anlagte verk for noe som likner en dobbeltkvartett, men som i går snarere framstod som en turbooktett med dobbelt sylindersett: Trommeslagerne Torstein Lofthus og Erik Nylander samt bassistene Ole Morten Vågan og (i går) Steinar Raknes.

De fire ga ikke bare frontlinja med Kvernberg, bratsjist Bergmund Waal Skaslien, saksofonist Håkon Kornstad og trompetist Mathias Eick et katapultisk underlag i de noterte melodistrekkene, men bidro også som selvstendige, integrerte stemmer i den kvernberg'ske veven og som nennsomme fargeleggere i musikkens sartere vingeslag.

Og selvsagt: Intet jazzverk uten rikelig plass til soli, noe samtlige benyttet seg av med aldri dårligere enn sterkt høreverdig resultat.

Ola Kvernberg selv sto fram som solist, ensemblemusiker og leder i formidabelt slag, og bidro sterkt til at denne framføringen ble et herlig plaster på såret for oss som gikk glipp av den allerede smålegendariske moldejazzkonserten, og en forfriskende opplevelse for et godt besatt John Dee.

KNOTTER OG VENTILER: Håkon Kornstad gjorde en strålende soloavdeling med instrumenter og maskiner da Nasjonal jazzscene sesongåpnet. Foto: Terje Mosnes/Dagbladet
KNOTTER OG VENTILER: Håkon Kornstad gjorde en strålende soloavdeling med instrumenter og maskiner da Nasjonal jazzscene sesongåpnet. Foto: Terje Mosnes/Dagbladet Vis mer