Super stavefeil

Frekk, egenrådig og overstrømmende.

CD: Det beste i livet er gratis, heter det. Men for 150 kroner kan du få kjøpt det, jeg snakker selvsagt om Infadels debutalbum «We Are Not The Infadels». For maken til fyrverkeri av frekk rockoverskudd har jeg knapt hørt.

En snakkis

Det skal godt la seg gjøre å finne opp rocken på nytt, men jeg er nesten tilbøyelig til å påstå at det har denne kvintetten gjort. Bandet har i noen måneder vært en snakkis i bransjen, men hyper skal man ta med en klype salt. Det er min egne ører jeg forholder meg til. Men etter tredje runde med Infadels i cd-spilleren begynte jeg å tvile og trodde jeg knapt det jeg hørte.

Oppdager nytt land

Bandet definerer sin egen musikkstil. De har oppdaget nytt land, noen uutforskede steder østenfor punk og vestenfor synthrock. De gjør det stolt og selvsikkert. Med sikker melodiføring og den største selvfølge lager de et tilgjengelig brygg av 80-tallets synthrock og sjangerens lek med lyder paret med uforskammet 70-talles punk. Noe får meg til å tenke litt på Talking Heads...

Strålende egenrådig

Å trekke sammenlikninger vil ikke yte Infadels - som er en stavefeil av ordet Infidels, rettferdighet. Bandet er sitt eget solsystem. Gutta tegner kart og tar kompasskurs ut fra egne planeter. Jeg kan likevel ikke fri meg fra å trekke visse linjer til et annet av årets store overraskelser, Infadels britiske kolleger i Arctic Monkeys og det frekke albumet «Whatever People Say I\'m, That\'s What I\'m Not». Den er en fascinerende egenrådighet over bandets musikalske evner. Og når vi legger til morsomme, skrå og annerledes tekster, så er det bare å glise og håpe at fliret stopper ved ørene.Infadels spiller på årets Quart-festival. Det også. Jess!