Superframgang

Superfamily er en sterk outsider i det norske plateåret.

CD: Det mangler ikke på norske band som ønsker å kombinere medrivende rock med litt ellevill 80-tallspop og samtidig ta entertainerrollen og utadrettet kommunikasjon på alvor.

Det setter i hvert fall farge på tilværelsen, og Superfamily seiler opp som noe av det beste landet har å by på i dette sjiktet.

Andrealbumet «Warszawa» oppleves som et voldsomt steg i riktig retning i forhold til den noe heseblesende 2005-debuten. Her kombineres svartkledt kontinental dekadanse og rockevilje med effektive synthriff og flere av årets beste norske poprefrenger. Den livsfarlige pompøsiteten som kjennetegner denne rock/synthpop-hybriden _ i grenselandet mellom sunne ambisjoner og stupid stormannsgalskap _ balanseres med en fingerspissfølelse som mossebandet ikke var i nærheten av sist.

Denne hardtsparkende popmusikken har gunstige kår i et stadig mer låtfokusert musikkmarked, men som album er «Warszawa» også overraskende fri for overflødigheter. En sterk outsider i det norske plateåret 2007.

Foto: Siv Dolmen
Foto: Siv Dolmen Vis mer