SKJØNNE TYPER: «Brune» er gjennomillustrert av Øyvind Torseter, som gjør bokas herlige typer levende for leseren.
SKJØNNE TYPER: «Brune» er gjennomillustrert av Øyvind Torseter, som gjør bokas herlige typer levende for leseren.Vis mer

Superhelter tar hevn

På leting etter hyggelig høytlesningsbok? Her er den.

ANMELDELSE: Etter en haltende start blir «Brune» alt man kan ønske seg av en høytlesningsbok for barn:

En morsom og varm fortelling, om hvordan det er å være en foretaksom, liten gutt når plageåndene ikke gir seg.

Startvansker
Håkon Øvrås har tidligere utgitt to diktsamlinger, før han nå debuterer som barnebokforfatter. Kanskje er det en sjangerusikkerhet som melder seg, for i starten preges boka av en monoton språkføring, av typen: «Han satte seg i sofaen. Ranveig gikk ut på kjøkkenet. Hun bråket med en maskin. Rune gikk for å se på.»

Heldigvis frigjør Øvreås seg fra denne likelydende setningsmelodien etter hvert som han skriver seg inn i fortellingen om Rune. Gutten har akkurat mistet bestefaren sin, og tapet utgjør bakteppet i fortellingen. Hverdagsskildringen av Rune, vennene, og de tre guttene som saboterer barnas hyttebygging, er i forgrunnen.

Vendingen kommer når Rune beslutter å male plageåndenes raffe sykler. Med brun maling. Rune blir superhelten Brune. Snart får han følge av to andre kappebekledde venner.

Kule typer
Boka er egner seg godt til høytlesning, og til egenlesning fra ni års alder. Den har både spenning, gode dialoger og også islett av det magiske.

Superhelter tar hevn

Runes samtaler med den døde bestefaren er fine, og alle skikkelsene har bøttevis av sjarm.

Kompisen Atle, som stadig sier «bare spør pappa» når Rune trekker skrønene hans i tvil, er blant de mer originale: «En gang ble jeg jagd av ti gutter. Men jeg kom meg unna og ringte militæret, så kom de med jagerfly og tanks og arresterte guttene.» Runes avmålte «Militæret kan vel ikke arrestere noen», møtes med: «Spør pappa.»

Herlige tegninger
«Brune» er gjennomillustrert av Øyvind Torseter, som har fått en rekke priser for bøkene og illustrasjonene sine. Tegningene er mettet med karakter og humor, og er like talende som de er enkle. De er litt retro, litt nostalgiske.

Skikkelsene blir uttrykksfulle i hans strek. Runes spenn av følelser uttrykkes hengivent og krystallklart, og skikkelser som faren - en Levi Henriksen-type - gjør at man ofte trekker på smilebåndet.

«Brune» anbefales derfor alle. Boka er en høyst sjarmerende fortelling om oppvekst, superhelter og kampen for tilværelsen.