Superheltsuppe

Det burde være mulig å lage en underholdende «Spirit»-film med bind for øynene og ei hånd på ryggen. Men nei da.

Film: Hvor vanskelig kan det være? Will Eisners klassiske tegneserie «The Spirit» er full av leken noir-romantikk, med en helt som er en virkelig karakter.

Det burde være mulig å lage en underholdende film av dette med bind for øynene og ei hånd på ryggen.

Men nei da, Frank Miller («Sin City», «300») insisterer på å gjøre dette til en klumpete saus av en film, der en hysterisk bruk av greenscreen gir Spirits storby en flat, tacky look og der en håndfull av filmårets mest intetsigende replikker er satt etter hverandre i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge.

Gabriel Macht gjør sitt beste i tittelrollen, men Samuel L. Jackson tilbringer mesteparten av tida med å rulle med øynene og riste av stormannsgal latter, og Eva Mendes ser ut som en puppedame i en billig hip hop-video.

Tegneserieskaperen Miller har aldri kunnet filla om dramaturgi på film, men han har i alle fall evnet å skape storslåtte og minneverdige bilder på lerretet.

Men årets film er bare et rot. Dersom alternativet til å gå og se «The Spirit» er å sitte og se maling tørke, velg for guds skyld sistnevnte.