ANMELDELSE: «Ikke LES denne boka» advarer tolv år gamle Oda Andrea Stokkheim på coveret til denne forfriskende collageaktige barne,- og ungdomsboka.

Den er lagt i hånden på Oda. Hun har en lillesøster som heter Erle, men Oda kaller henne Erland fordi hun er så irriterende.

De har en mor som arbeider, og en far som nettopp har mistet jobben. Bestevenninnen Helle bor i huset ved siden av.

Snille barn? Helle har storebroren Stian som er «en kron-idiot og en dust og en nerd og en megateiting.» Oda kan ikke fordra Stian. Hun er grusom mot ham, og etter hvert også mot bestevenninnen Helle. Slik bare barn kan være grusomme mot hverandre (Jeg har aldri riktig forstått folk som insisterer på at om bare barna fikk bestemme så ville det ikke vært krig i verden)

Befriende gammelmodig «Hei det er meg» er sett fra Odas perspektiv. Imponerende gjennomført med tolvåringens illustrasjoner, håndskrevne dagboksnotater, morsomme rim, advarsler og huskelapper. Ikke minst tolvåringens språk. Ubehjelpelig, rørende, sårt og røft, sant og løgnaktig. Slik vi underlig nok ofte lyver for oss selv i dagbøker.