Jensen-saken:

Supertysterens exit

Politi og riksadvokat strakk seg langt for å motivere Cappelen til å snakke. Til gjengjeld fikk de Jensens hode på et fat.

Kommentar

Strategien er forståelig. Politiet i Asker og Bærum hadde jaktet på hasjsmugleren i 15 år. De mistenkte at Gjermund Cappelen fikk hjelp fra oslopolitiet. Nå ville han hjelpe dem å avsløre grov korrupsjon. Forutsetningen var at han også tjente på det. «Det er dette som er min exit,» som han sa i innledende, uformelle samtaler med politiets etterretningsfolk.

Lydopptakene avslører i detalj hva politiet har lovet og ikke lovet Cappelen i bytte mot Eirik Jensen, i en forbløffende forhandling. Storsmugleren kom godt forberedt til første møte. Med seg hadde han en liste med navn og adresser, folk han hadde «tystet» på. Cappelen fortalte at han hadde vært politiets beste kilde i 20 år og hadde mye å bidra med.

Politimennene var ikke særlig interesserte. De ville ha den som hadde hjulpet Cappelen slik at han ikke hadde blitt tatt tidligere. Tonen var humørfylt og jovial, de ble raskt enige. Cappelen krevde blant annet løslatelse av kona og amnesti for ham selv. Lista med andre saker skulle politiet få på kjøpet.

De to politimennene sa at de ikke kunne love ham noe. Cappelens krav ville de ta med «oppover i systemet» og komme tilbake til ham. Før neste møte hadde Riksadvokaten personlig sett på saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Amnesti finnes ikke i norsk lov. Men, sa den ene politimannen: «Når Riksadvokaten sier han vil strekke seg langt for å få til en straffereduksjon, er det ikke mulig å få det noe tydeligere enn det.»

Det var godt nok for Cappelen, som raskt nevnte Jensens fulle navn og stilling. Storsmugleren sa at han hadde betalt oppussing hjemme hos politimannen og dessuten gitt ham 500 kroner per innført kilo hasj, helt siden nittitallet. I samtalen virker han selvsikker og forventningsfull, også politifolkene humret da de forsto at de endelig skulle få bevis for det de hadde mistenkt gjennom mange år.

I sal 250 var tonen en ganske annen, da opptakene ble avspilt i går. Storsmugleren så ubekvem ut da han hørte seg selv forhandle, latteren fra høyttalerne sto i sterk kontrast til et alvorstynget ansikt.

Jensen har gjennom Cappelens forklaring sittet på raden bak forsvarerne sine og mye av tida har han holdt blikket i bordet foran seg. I går stirret han mye på sin medtiltalte. Enkelte ganger flirte han og ristet på hodet.

Opptakene viser at Cappelens forklaring om Jensen har vært relativt konsistent siden dag én. Hasj-baronen nevnte raskt flere av momentene som har vært sentrale i retten: Betaling, oppussing og informasjonsutveksling. At han foreslo å bruke skjult mikrofon for å avsløre politimannen, var nok mye i håp om å slippe løs fra varetekt, men styrker samtidig Cappelens troverdighet.

Aktor Lars Erik Alfheim hadde under tirsdagens utspørring en selsom seanse som først og fremst handlet om ham selv. Han var tydelig irritert over kritikken han har fått for vennligsinnet utspørring. I tillegg har blant annet forsvarer John Christian Elden vektlagt det at denne saken for Cappelen først og fremst handler om straffereduksjon.

Alfheim stilte derfor Cappelen en rekke spørsmål om hvorvidt aktor hadde lovet ham å slippe unna eller nedlegge noen mild påstand. «Synes du vi behandler deg og dine på en spesielt gunstig måte,» spurte Alfheim. Den tiltalte benektet selvsagt dette, og fungerte slik som et slags sannhetsvitne for aktor.

Cappelen har selvsagt ikke fått noen skriftlig avtale om amnesti eller at påtalemyndigheten skal se bort fra alvorlige forbrytelser. Men han har fått iherdige forsikringer om at riksadvokaten vil strekke seg langt for å sørge for at en tilståelse vil gi strafferabatt. Alfheim har også selv uttalt at det er naturlig med straffereduksjon i slike saker.

Benedict de Vibe, Cappelens forsvarer, håper at hasjsmugleren kan være en fri mann om fem år. Forbrytelsene han står tiltalt for tilsvarer lovens strengeste straff, men forarbeidene til straffelovens bestemmelse om formildende omstendigheter tilsier inntil en halvering. Hvis straffeutmålingen sier 12 års fengsel, betyr det i praksis åtte år bak murene. Cappelen har sitt i varetekt siden desember 2013, og kan derfor være ute i 2021.

Tilståelsesrabatt har solid hjemmel i loven, er utbredt rettspraksis og den viktigste motivasjonen for at noen skal inkriminere seg selv i en så alvorlig sak som denne. Likevel er det både sjeldent og svært spesielt å høre politiet forhandle om dette, i kameratslig tone. De diskuterer hvor mye forsvarsadvokaten bør få vite, og at en strafferabatt vil være av typen «No cure, no pay». Cappelen har derfor åpenbar interesse av å få Jensen dømt. Korrupsjon i politiet bør selvsagt avsløres hvis det skjer. Resultatet er så opplagt at det er litt ubehagelig:

Hasjsmugleren legger en liste over karrieren som supertyster på bordet. Politiet høyner med en exitstrategi.