STRID I KONGRESSEN: Republikanerne har slitt med å komme opp med samlende alternativer til jobben som speaker i Representantenes hus. Paul Ryan, som var visepresidentkandidaten til Mitt Romney i 2012, er blitt trukket fram. Foto: EPA/NTB Scanpix
STRID I KONGRESSEN: Republikanerne har slitt med å komme opp med samlende alternativer til jobben som speaker i Representantenes hus. Paul Ryan, som var visepresidentkandidaten til Mitt Romney i 2012, er blitt trukket fram. Foto: EPA/NTB ScanpixVis mer

Suppe på en speaker

Med sabotasje og gisseltaking som hovedingrediensene har 40 av de mest konservative republikanske kongressmedlemmene laget ei uspiselig suppe.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet):

De om lag 40 folkevalgte tilhører gruppa av ultrakonservative republikanerne som kaller seg House Freedom Caucus, og som har tilknytning til Tea Party-bevegelsen. I 2010 fosset mange av dem inn i Kongressen, og siden har den indre maktkampen mellom fløyene i partiet bare blitt mer og mer intens. House Freedom Caucus er nå en selvsikker og kompromissløs maktfaktor til tross for at de utgjør et lite mindretall.

De siste ukene har det hele kulminert i en voldsom strid om hvem som skal overta den svært mektige posisjonen som speaker etter at John Boehner i september varslet at han trekker seg. Speakeren har ansvaret for debattene i Representantenes hus og er den som skal fylle presidentembetet dersom verken presidenten eller visepresidenten er i stand til det. Storfavoritten til jobben var republikanernes majoritetsleder Kevin McCarthy. Men så satte House Freedom Caucus seg på bakbeina. For å få på plass en ny speaker kreves et flertall - det vil si 218 av de 435 stemmene i Representantenes hus. Men når 40 av 247 republikanere ikke er med, har ikke partiet nok stemmer. Dermed trakk McCarthy seg.

Med sin unike vippeposisjon som brekkstang forsøker House Freedom Caucus å oppnå en langt mer desentralisert ledelse slik at de mest konservative får en større sjanse til å påvirke den politiske retningen. Blant kravene er at den nye speakeren ikke skal ha samme mulighet til å straffe representanter som ikke lystrer ledelsen, og samtidig tillate en mer åpen prosess for å legge fram lover til avstemning. I praksis handler dette om at House Freedom Caucus ønsker å få stanset finansieringen av Obamas helsereform, av Obamas plan for å sikre millioner av udokumenterte innvandrere lovlig opphold, av atomavtalen med Iran og av finansieringen av Planned Parenthood, organisasjonen som blant annet driver med prevensjon og abort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det siste året har republikanerne i Kongressen allerede forsøkt å kutte finansieringen av både Planned Parenthood og endringene i innvandringspolitikken. Begge deler mislyktes på dramatisk vis etter harde kamper med demokratene og president Barack Obama. Krangelen førte blant annet til trusler om at føderal sektor kunne bli stengt ned, noe som er svært upopulært blant velgerne. Mange av de mest konservative og kompromissløse republikanerne mener at partiet og speaker Boehner kapitulerte altfor lett i disse kampene. Selv skyr de få midler for å forsøke å tvinge sin vilje igjennom.

Siden McCarthy trakk seg som kandidat til speakerjobben, har republikanerne slitt med å komme opp med samlende alternativer. Paul Ryan, som var visepresidentkandidaten til Mitt Romney i 2012, er blitt trukket fram. Han er riktignok Rage Against The Machine-fan, men overhodet ingen bløthjertet liberaler. Likevel mener flere at han står for langt til venstre politisk. Tidligere var han nemlig litt mild i sin tilnærming til udokumenterte innvandrere. Selv om han for lengst er blitt like lite innvandringsvennlig som resten av partiet og er beinhard abortmotstander, er mange skeptiske. Hovedmålet for den ultrakonservative grupperingen er å unngå en ny John Boehner, som kunne være pragmatisk og samarbeide.

Situasjonen forteller mye om et parti som har vandret fryktelig langt mot høyre. Tea Party og House Freedom Caucus har fått legge premissene for debatten, og nå er det knapt rom for moderate krefter. Det gjelder å fri hemningsløst til kjernevelgerne, som er de gamle, hvite og dypt religiøse velgerne på landsbygda. Sånt bidrar ikke til kompromisser og et godt samarbeidsklima med demokratene i Kongressen. Striden avslører samtidig en dyp splittelse mellom protestpolitikerne på høyre fløy og det tradisjonelle etablissementet i partiet. Dersom de mest høyrevridde republikanerne vinner fram, vil det om mulig kunne gjøre Kongressen enda mer handlingslammet og kaotisk. Det vil trolig også bidra til at partiet vil fortsette å slite tungt med å appellere til breiere lag av befolkningen i et stadig mer mangfoldig USA.

En intern seier til høyrefløyen hos republikanerne kan dermed være godt nytt for demokratene fordi det gir dem mer plass i sentrum, og fordi mange sterkt misliker House Freedom Cacus sine forsøk på å sabotere og holde USA som gissel gjennom å blokkere populære vedtak flertallet støtter. Sånn sett kan republikanernes speakersuppe ende som en forrett i serveringen av seieren i presidentvalget neste år til demokratene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook