«OFFER»:Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge kritiseres av artikkelforfatterne for å gå inn i offerrollen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
«OFFER»:Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge kritiseres av artikkelforfatterne for å gå inn i offerrollen. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

DEBATT: Islamsk Råd Norge

Supperådet Islamsk Råd

Generalsekretær Afsar trives i offer-rollen

Meninger

Det har i flere år vært en dyp splittende konflikt i Islamsk Råd Norge, som nå nylig toppet seg med ansettelsen av en niqab-kledd kvinne. De konservative som er opptatt av det indre muslimske livet og islamsk teologi er fornøyde. Mens de som ønsker utadrettet arbeid mot samfunnet føler seg sviktet og overskjørt.

De siste årene har det dannet seg to tydelige hovedfløyer i det muslimske landskapet i Norge. Disse er ikke teologisk betinget, men har sitt utspring i hvilket hovedfokus man mener er viktig for vårt arbeid her i Norge.

Enkelte mener moskeene og Islamsk Råd Norge kun skal fokusere på islamsk teologi, og være kompromissløse forsvarere av islam i møte med all offentlig motstand og kritikk.

Andre mener at hovedfokuset må være å spille på lag med storsamfunnet og derfor opptre nyansert og imøtekommende, selv når det oppleves kjipt og ubehagelig. Hvis ikke vi har tillit fra politikere og samfunnet, kan vi da klage når det oppstår misforståelser og frykt?

Vi lever i en usikker tid. Det har vært terrorangrep i flere land i Europa. Organisasjoner som Al-Qaida og Islamske Staten har begrenset kapasitet og er derfor uten mulighet til å gjøre omfattende skade mot hele stater. Derfor tar de i bruk enkle, men skremmende og dødelige terrormetoder og gjør deretter et stort nummer av en kobling til islam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Yousef Assidiq,  Daglig leder i JustUnity   Foto: Privat
Yousef Assidiq, Daglig leder i JustUnity   Foto: Privat Vis mer

I den senere tid har disse organisasjonene forsøkt, og enkelte steder i Europa fått til å sette premissene i den pågående debatten om islam, innvandring, innskrenking- og overvåking av religionsutøvelse.

Dette gjør dem for å bygge opp under en allerede splittende retorikk og en stadig dypere kløft mellom minoritet og majoritet. Ifølge deres uttalte politiske ambisjoner vil dette føre til dype konflikter, rasisme, fremmedfiendtlighet og muslimhat.

Til slutt vil dette ende i en masseutvandring av muslimer fra vestlige land. Rett i deres barmhjertige armer, en slik konflikt vil bekrefte deres hovedidé om en krig mellom islam og den vestlige verden.

Det er ikke bare nettroll bak skjermen, men politikere, offentlige ansatte, som ytrer sin frykt over islam, og det ukjente. Ved å sette hardt mot hardt, og arrogant ignorere denne økende følelsen av frykt og usikkerhet, så ender man opp med å gi økt oppslutning til høyrepopulister og ekstremister.

Slik kan en Donald Trump, Marie Le Pen eller Geert Wilders vokse frem og gro også i det norske politiske landskapet.

Muslimske organisasjoner i for eksempel USA ser dette komme, og driver med aktive mottiltak både ovenfor storsamfunnet, men også rettet internt mot den amerikansk-islamske identiteten. I Norge har vi dessverre gått rett i fella, og dyrker offerrollen og konfliktlinjene i samfunnet, og går stadig flere skritt bort fra en idé om en felles norsk-islamsk identitet.

I den mye omtalte «niqab-saken» går Islamsk Råd Norge i sedvanlig stil rett i offerrollen og legger skylda over på media, på politikere og storsamfunnet for å ha vonde hensikter mot muslimer, og drive en form for klappjakt.

Mehtab Afsar kritiserte mediene og politikerne som omtalte saken for ikke å ha snakket med dem først, men hvis vi skal være ærlige: Et samlet norsk pressekorps prøvde å kontakte han for en uttalelse allerede fra morgenen av den aktuelle dagen som saken i Klassekampen kom ut.

Han gjorde seg utilgjengelig for alle medier, før han svarte med å utfordre kulturministeren til debatt i Dagsnytt 18.

Det fremstår mer og mer som en bevisst strategi fra Islamsk Råd Norge, det å provosere, for så å la debatten rase og gjøre seg selv til ofre etterpå og gjemme seg bak at det foregår et maktspill som kynisk bruker dem som en brikke.

Dette er en retorikk som går rett hjem i enkelte miljøer der det eksisterer sterke konspirasjoner og en motforestilling mot «det vestlige», og det gir Islamsk Råd Norge en høy stjerne internt, der dette blir sett på som vesten som prøver å stille krav og overkjøre islam, og Islamsk Råd Norge som står imot og viser handlekraft.

Vi trenger en organisasjon som kan vise storsamfunnet at vi faktisk er interessert i å bidra for å fremme alles interesser, og ikke bare våre egne, som kan dempe interne konflikter knyttet til ulik kulturell bakgrunn, nasjonalisme og sekterisme.

Vi trenger en sterk paraplyorganisasjon som har dette som en av sine primæroppgaver, det å skape et «vi» som kan passe med et større «vi». Som kan skape trygghet og møteplasser mellom minoritet og majoritet.

Rania Al-Nahi, Student og samfunnsdebattant. Foto: Privat
Rania Al-Nahi, Student og samfunnsdebattant. Foto: Privat Vis mer

Da Rania var 12 år gammel opplevde hun sin første rasistiske kommentar fra en medelev i klassen. Året var 1995, og hun var en av to elever som ble trukket ut til å holde en tale for Dronning Sonja. Anledningen var 50 år siden 8. mai, frigjøringsdagen. Dronningen var hedersgjesten ved markeringen som fant sted på Bygdøy, Oslo. Medeleven som kom med kommentaren sa hun ikke kunne representere Norge fordi hun var mørk og fra Irak. Hun ble lei seg og skuffet, men stilte opp allikevel. Hendelsen sitter i henne til den dag i dag, og det ble flere hendelser opp igjennom barndommen, ungdom- og voksenlivet. Ofte er det henne som kvinne og muslim hun må forsvare, både fra muslimer og ikke-muslimer.

I et fritt og åpent demokrati som Norge må det være plass til en aktivist som Leyla Hasic som kjemper for sine rettigheter på sine premisser, men i en organisasjon som Islamsk Råd Norge så er det ikke noe som heter «på privaten» og «på jobb».

Der vil man bli identifisert med organisasjonen i alt man foretar seg, og da er det ikke vanskelig å se at det blir sendt signaler her som hemmer dialog og samarbeid, ikke minst fordi niqab er omstridt også internt blant muslimer.

I en organisasjon som Islamsk Råd Norge, selv om man bare sitter på kontoret, så er man med på å representere 80.000 muslimer.

Vi mener den krasse offerrollen Islamsk Råd Norge har inntatt i samfunnet vil øke fordommer og skepsis mot muslimer og islam, ikke skape færre muslimer med knuste drømmer.

Det Islamsk Råd Norge vi har i dag har utspilt sin rolle, det ønsker ikke lenger å fremme dialog og bygge broer i det norske samfunnet. Det representerer ikke oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook