Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Surfer på overflaten

Flat prosa om høye fjell og dype depresjoner.

BOK: Victoria Bø debuterte i 2004 med «Historien om Henrik Wiklunds barnebarn». En ikke helt vellykket roman som handlet om kjærlighet og ambisjoner. Heller ikke bok nummer to sitter helt. I «Tårnseilere» møter vi Moira Scott. Hun er dansk journalist og fjellklatrer. Moiras foreldre døde i en flyulykke da hun var tolv, noe hun bærer en irrasjonell skyld for. Etter ulykken har hun blitt medisinert for en latent depresjon, og hun flykter fra følelsene ved å bestige høye fjell. Bø bruker den lille fuglen tårnseiler som bilde på Moiras tilstand. Fuglen som alltid må holde seg i høyden, fordi den ikke vil klare å lette om den lander.

Dramatiske hendelser

Bø sparer ikke på kruttet i denne boka, der de dramatiske hendelsene nærmest står i kø. Her er en ung anorektiker som sulter seg til døde. Her er et intenst kjærlighetsforhold, som ender med at den ene dør. Her er klosteropphold, dype depresjoner og dramatiske ekspedisjoner. Men den ytre dramatikken står ikke i noe som helst forhold til en språklig bevegelse eller hovedpersonens indre utvikling. Her surfes det hele tiden på overflaten, og de tunge temaene er så overflatisk behandlet at det nesten er provoserende.

Gjentakelser

Bø dveler ved bagateller og bruker uforholdsmessig mye tid på gjentakelser av kvinnens følelser og tidligere hendelser. Sånn sett kan det likne triviallitteraturen, men uten sjangerens melodramatiske driv.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media