Surfer videre

Norske aviser satser som aldri før på nettutgaver, mens flere hundre webansatte i USA og England har fått sparken så langt i 2001. 157 norske aviser har egne nettutgaver. Er det plass til dem alle?

- Jeg tror at papiravisa er borte i 2020 og erstattet av digitale datastrømmer, sier Knut Ivar Skeid, administrerende direktør i Nettavisen. Han er for tida i Tyskland for å lansere den første rene nettavisa i Tyskland, Netzeitung. Sammen med Odd Harald Hauge og Stig Eide Iversen startet Skeid Nettavisen i 1996. I fjor sommer kjøpte svenske Spray Nettavisen for 180 millioner kroner. Det er også Spray som står bak Netzeitung.

- Nettets styrke er farten. Som nyhetsformidlere av drap og fotballkamper kan ikke papiravisene måle seg med nettet. Men det vil helt sikkert være plass til andre typer publikasjoner på papir i framtida, for eksempel litteraturtidsskrifter, sier Skeid.

Kommersialisert

Forskningsleder Sigurd Høst ved Institutt for Journalistikk følger nøye med på nettavisenes utvikling.

- Norske aviser har satset voldsomt på nettet det siste året, og jeg tviler på at det er plass til alle. Samtidig er det billig å lage noen av disse tjenestene. Store og mellomstore aviser har råd til at nettutgavene deres går med underskudd en stund, sier Høst.

Rolf Høyer, professor ved senter for medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI, mener også at nettet vil vokse seg sterkere.

- Men det tar mange år med tilpasning og omstilling. De som satser, gjør det vel vitende om at de ikke får overskudd de første åra, men de tilpasser seg en framtidig forretning. Men samtidig må også markedet omstille seg og bli vant til å bruke et nytt medium, og det kan ta mange år. De som kommer til å overleve, er solide aviser som ennå kan skumme fløten av papirpublisering samtidig som de satser på Internett, sier han.

Høyer tror at stoffet vil bli mer kommersialisert.

- Det blir for magert å basere seg på inntekter fra reklamebannere på skjermen. Jeg tror nok dessverre at hvis du skriver om den nye Ford-modellen, vil det være pekere i teksten til Fords hjemmeside. Sånne henvisninger vil krype inn i journalistikken.

Seriøs journalistikk

Etter det Dagbladet kjenner til, kommer Nettavisen til å gå med underskudd for år 2000, men Knut Ivar Skeid er likevel fornøyd.

- Vi har ikke lukket bøkene helt ennå, men vi har ingen bekymringer. Og 2001 blir enda bedre, fordi annonsetilveksten bare øker. For eksempel benytter stadig flere bankkunder seg av nettet, og da blir det attraktivt for bankene å annonsere der. Dessuten skjer det mye med måten det annonseres på. Jeg tipper at alle annonseinntektene vi har om tre år kommer fra annonsetyper som ennå ikke har sett dagens lys, sier Skeid, som er uenig med Høyer i at nettavisene nødvendigvis kommersialiseres.

- Vi som driver seriøs journalistikk, vil forholde oss til de samme retningslinjene som papiravisene. Jeg er for eksempel skeptisk til bokanmeldelser hvor leseren samtidig får muligheten til å kjøpe boka, og at nettstedet tjener på det. At det fins nynazisme og pedofili på nettet, betyr ikke at nettet som sådan er lavstatus.