Surmuling om Turboneger

- Å bruke flinkhetsskala som kvalitetskriterium har aldri vært relevant.

TURBONEGER: Vebjørn Verlos debattinnlegg og avvisning av Turboneger i Dagbladet 25. juni fremstår for meg som perspektivløs surmuling. Jeg vet ikke hvilke motiver Verlo egentlig har for sin kritikk, men å framstille bandet på linje med rockeband på fritidsklubber, blir egentlig bare pinlig for debattanten selv.

Man kan si hva man vil om kvaliteten på låtene til Turboneger, men å la dette bli et spørsmål om smak, gjør Verlos innlegg ganske irrelevant. At hundrevis av rockeband verden rundt delvis livnærer seg på å spille rene coverversjon-konserter, burde vel egentlig tale for at det både er substans og kvalitet i materialet til bandet.

DET BLIR OGSÅ passe patetisk å bruke et argument om at vokalist Hertis er en direkte dårlig vokalist, uten å utdype påstanden. Det kan i hvert fall ikke være mannens evner som entertainer han sikter til.

Å bruke flinkhetsskala som kvalitetskriterium har aldri vært relevant når man skal diskutere rock-kulturen. Det gjaldt stort sett bare på begynnelsen av 70-tallet, da den progressive rocken hadde sin storhetstid. Ved å legge inn premisser for dyktighet, tok da også progrocken nesten livet av ungdomsmusikken. 

DET SOM KANSKJE er mest interessant ved fenomenet Turboneger, er hvordan musikken deres har blitt premissleverandør for hvordan vi i vår sen-moderne verden definerer oss selv.

Turbojugend-identiteten er jo nettopp et uttrykk for det den britiske sosiologen Anthony Giddens i sin samfunnsdiagnose kaller ’plastisk seksualitet’ – vår lek og flørt med oss selv som seksuelle subjekter – ett av hovedkriteriene for hans definisjon av det han kaller ’refleksiv modernitet’, den dominerende mentalitet i vår vestlige verden akkurat nå.

FOR HVILKE ANDRE band i verden har vel fått bortimot en million hetero-kids til å agere sjømann-homo uten blygsel i all offentlighet? Hvilke andre enn nettopp Turbo kan få unge til å kle seg i matrosdress i fullt alvor og synge: «Sailor Man, come take my hand, and lead me to the promised land»! Drita fulle eller ei, akkurat det spiller mindre rolle!

Sånn sett har Turboneger vært med på å sette premissene for populærkulturens utvikling langt utover det man forventer av et rockeband, og på den måten har de allerede skrevet seg inn i historien. Også i et sånt perspektiv fremstår Verlos innlegg som svært lite treffende.

PREMISSLEVERANDØRER:
- Det som kanskje er mest interessant ved fenomenet Turboneger, er hvordan musikken deres har blitt premissleverandør for hvordan vi i vår sen-moderne verden definerer oss selv, skriver Trygve Mathiesen. Her ser du Hertis fra Turbo-konserten på årets Quart-festival - en konsert som fikk en femmer på terningen av Dagbladet. Foto: EIRIK HELLAND URKE
PREMISSLEVERANDØRER: - Det som kanskje er mest interessant ved fenomenet Turboneger, er hvordan musikken deres har blitt premissleverandør for hvordan vi i vår sen-moderne verden definerer oss selv, skriver Trygve Mathiesen. Her ser du Hertis fra Turbo-konserten på årets Quart-festival - en konsert som fikk en femmer på terningen av Dagbladet. Foto: EIRIK HELLAND URKE Vis mer

LES OGSÅ: - Vi er et liveband i verdensklasse