Surrealister med kvinnelist

BERGEN (Dagbladet): Den surrealistiske kretsen i Paris liknet på en gutteklubb for spesielt innvidde, og så kvinnelige kolleger mer som maskot, modell og muse.

Mennenes fascinasjon for det motsatte kjønn gikk dessuten i retning av fantasier om «barnekvinnen», og deres rake motpol: de demoniske «succuber».

  • Den billedskjønne sveitserinnen Meret Oppenheim kom til Paris som 19-åring i 1932, levde opp til mennenes forestillinger med å posere for Man Rays kamera bare iført svart trykksverte på armer og hender. Hennes kunstnerambisjoner ble ikke tatt alvorlig før hun - som respons på en replikk fra Picasso - trakk en tekopp med gaselleskinn. Surrealismens sjefideolog, André Breton, inviterte henne fluksens til å delta på utstilling med koppen i pels. Der ble den kjøpt til Museum of Modern Art i New York.
  • Dette ikonet for objektkunsten med sine assosiasjoner til død, mykhet og oral erotikk, er ikke direkte med på den utstillingen som kunstneren og kunsthistorikeren Astrid Mørland har laget for Bergens kunstforening. Likevel spiller det en sentral rolle i den intelligent-lekne filmen om kvinnelige surrealister som Anne Kjersti Bjørn har lagd til mønstringen med den talende tittelen «Ung, vakker og begavet». Ettersom utstillingen dessverre ikke går videre, burde NRK2 se å sikre seg denne fantasirike filmfortellingen.
  • Oppenheim står likevel i sentrum med møbelobjektet «Bord med fugleføtter» fra 1938. Det har både en skummelt stor fugls forgylte bein til understell, og spor fra en mindre truende art i bordplata. Irske Dorothy Cross (blant annet i Skulpturlandskap Nordland) knytter an til avdøde Oppenheims listige og dobbeltkodete metode. «Stilettos» er et par høyhælte kvinnesko trukket med skinn fra et kujur, med spenene som tåspisser og en feministfinurlig egg som også spiller den machomorderiske stilettkniven.
  • Mørland har også søkt norske skudd på den surrealistiske stammen, med Gitte Dæhlins dyriske skikkelser som stillfarne gåter. Vilde von Krohgs kannibalistiske bakkanal med tvekjønnete hyener rommer derimot et overmål av aggresjon, mens Elisaberth Mathiesen blander humor og smerte i sine korte videoklipp. Endelig tar Paula Santiago forgjengernes mannlige myter i skole med sine skjøre, blodige barneklær i papir.