Surrealistisk melondans

Musikalsk komidrama om vann, sex og overflod.

FILM: En dansende og syngende mann i penisdrakt, en pornofilminnspilling, vannmangel og ikke minst overflod av vannmeloner. Det er bare noen av ingrediensene i «Den lunefulle skyen», et musikalsk drama fra Taiwan. Det er arty, men langt fra farty, og i stedet både underholdende og tankevekkende. Filmen skildrer noen korte dager i livet til en gruppe taiwanere, hvis veier krysses grunnet mangelen på vann, selve livets kilde. Vannmangelen vedvarer, og plutselig er vannmelonen det nye symbolet for liv. Filmens første scene, der en kvinne iført en sykepleieruniform ligger på en seng med en halv vannmelon mellom lårene og en mann ligger på senga og utfører oralsex på melonen, setter standarden for resten av «Den lunefulle skyen». Tidvis vil filmen støte og sjokkere, men aldri nok til at det føles spekulativt fra filmskaperens side. I stedet maler regissør Tsai Ming-liang et surrealistisk bilde av menneskelig kjærlighet, usikkerhet og desperasjon. Han gjør det ironisk og vulgært, men han gjør det drivende godt.