Surrer seg bort

I «Muren» griper Alain Berliner tak i Belgias etniske konflikter, kan hende inspirert av sin landsmann, maleren René Magritte. Da blir det surrealistisk. Noe surrete også, dessverre.

Temaet er som enhver vil vite blant de viktigste på den internasjonale dagsorden, et godt emne for en film som skal reflektere rundt årets nyttår. I Belgia går det om striden mellom franskmenn og flamlendere.

Berliner har valgt en enkel gatekjøkkeneier, med sin kiosk plassert nøyaktig på grensen mellom partene, til å illustrere problemene. Bortsett fra innføringen av et unødvendig irriterende spøkelse av en avdød far, går regissøren innledningsvis rett på sak i synliggjøringen av striden.

Så tar det fullstendig av. En mur reises lynraskt på grensen og deler kiosken i to, terror råder. Vår mann (Daniel Hanssens) ser svært forbauset ut, og det gjør vi også.

Det kunne muligens fungert, hadde Berliner greid å formidle den uroen mange føler omkring etniske konflikter og trukket oss inn i problemstillingen. «Muren» blir for mye av en skrekkfantasi, den oppleves mer som en konstruksjon enn noe virkelig urovekkende. Et sted mistet hodet kontakt med halen.