Anmeldelse: Neil Young - «Barn»
Surrete fra Neil & Co.
Neil Young har pensjonert kvalitetskontrollen, men det er lyspunkter også.
ALBUM: Neil Percival Young fylte 76 år for en måned siden, men er fortsatt produktiv og frampå som en sulten tenåring i startfasen. Og - sammen med det gamle backingbandet Crazy Horse får han det også til å låte litt som noen guttunger som øver i garasjen, eller i dette tilfellet en låve i Rocky Mountains, Colorado.
Det er uvørent og ganske ustrukturert. Det kan virke som om produsentene The Volume Dealers (Neil Young og Niko Bolas) har nøyd seg med én takning av hver låt, uten å spole tilbake for å sjekke hvordan resultatet ble.
Surrete
Crazy Horse har fulgt Neil nå og da siden hans andre album, «Everybody Knows This Is Nowhere» (1969), og det er opplest og vedtatt at det skal være rufsete, lurvete og støyende. Og de låter omtrent som for 52 år siden, men det får være grenser for hva ørene skal tåle. Innimellom blir dette ganske surrete, som om det er første øving og ikke ferdig opptak.
Gitarist Neil
Ralph Molina (trommer) og Billy Talbot (bass) har hengt med siden 1969, mens Nils Lofgren har gjestet nå og da siden han som 17-åring spilte på «After The Gold Rush» (1970).
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
