«Et forbud eliminerer muligheten for en godt regulert ordning», skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO/ OLEXANDER ZOBIN
«Et forbud eliminerer muligheten for en godt regulert ordning», skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO/ OLEXANDER ZOBINVis mer

Surrogati er ikke menneskehandel

Følelsene til dem som ikke er involvert er en dårlig begrunnelse for forbud mot surrogati.

Surrogati: Å høre om en kvinne som bærer fram et barn hun skal gi bort etter fødselen, strider imot selve vår oppfatning av morsrollen. Mødre, eller de som har tenkt å bli det en gang, legger intuitivt en beskyttende hånd over magen. Det er noe unaturlig ved tanken på å gi fra seg livet som har vokst der inne.

Samtidig har vi fortvilte, ufrivillig barnløse som mest av alt i verden ønsker seg barn. Det er selvsagt ingen rett å få barn. Likevel er det vanskelig å nekte disse menneskene muligheter som faktisk finnes. Jeg vil ikke være den som «leder an i fordømmelsen», for å bruke Marie Simonsens ord.

Det liberale prinsippet om at voksne mennesker selv må avgjøre hva de vil gjøre med sine liv, står mot det konservative prinsippet om at vi skal være forsiktige med å åpne opp for alle nye former for å tukle med naturen, teknologisk eller juridisk. Likevel er det følelsene som har vært framtredende i debatten.

At noen frivillig vil gi fra seg et barn virker utenkelig, til og med avskyelig for noen. Elisabeth Skarsbø Moen trekker i sin kritikk av Simonsen fram båndene som knyttes mellom mor og barn under graviditeten. Hun klarer ikke se for seg at annet enn «dyp nød» kan gjøre en svanger kvinne i stand til å gi fra seg barnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men surrogati er ikke forbudt i alle land. India og USA er blant landene hvor det gjennomføres. Kritikerne hevder at det spesielt i India har oppstått en egen surrogatindustri, og at kvinner tvinges inn i denne. Surrogati likestilles derfor med menneskehandel.

I denne debatten er det svært viktig å skille følelser og fakta. Tvang og utidig press kan selvfølgelig forekomme, her som andre steder, men er uhørt og bør selvsagt være forbudt. Men surrogati er ikke menneskehandel. Det vil være å undergrave begrepet.

Det finnes mange kvinner som helt uten tvang eller press, stiller opp som surrogater. Ja, de gjør et fysisk offer. Og ja, de får ofte kompensert for utgifter og praktiske problemer. Men først og fremst opplever de det meningsfylt å innfri ufrivillig barnløses høyeste ønske. Dette er åpenbart uforståelig for motstanderne av surrogati.

At man ikke forstår noe, er sjelden et godt argument for å forby det. Når man som i Norge har valgt et forbud, eliminerer man muligheten for en godt regulert ordning hvor man kunne forsikret seg om at surrogatene ikke gjorde dette ut fra nød eller tvang. Det er nettopp forbudet som gir grobunn for en uregulert surrogatpraksis andre steder.

Et forbud er, som så ofte ellers, ingen god løsning på problemer hvor alle de involverte opptrer frivillig. Et forbud er også til hinder for personlige, moralske refleksjoner rundt valget.

Å nekte norske foreldre med utenlandskfødte barn å komme hjem til Norge, er heller ingen god idé, samme hvor uklokt de må ha opptrådt på forhånd. Det er uansett barna, som risikerer å sitte igjen statsløse, rettighetsløse og foreldreløse, som er taperne.