Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Surt oppstøt

Adam Sandler gjør det han kan best.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILM: Jeg innrømmer det. Det er kanskje ikke det beste utgangspunktet, men jeg liker ikke Adam Sandler. Helt siden han spilte i «Big Daddy» (1999) har jeg fått syrlig smak i munnen når han bretter seg ut over skjermen. Det er noe med at han alltid skal framstå barnslig og motbydelig, samtidig som han skal være så innmari sjarmerende og søt. I tillegg vet man alltid hva man får: litt promping, litt slapstick, en moraliserende undertone og en sukkersøt happy ending.

Ifølge reklamemakere er det en sikker vinner når reklamefilmen inneholder dyr og små barn. Det er billig, men folk kjøper det. Sandler har alltid med barn og dyr i filmene sine. Kjenn kvalmen komme!

Denne gangen spiller han en suksessrik og hardt arbeidende arkitekt. Han har et perfekt hjem, ei perfekt kone og perfekte unger. Problemet er at han er for opptatt av arbeidet til å legge merke til dem, og i stedet ser familien sin som hindringer i veien mot karrieretoppen. Han får som han ber, og vips mottar han en magisk fjernkontroll. Med den kan han pause, spole og dempe livet rundt seg. Raskt utvikler det seg til et mareritt.

Det er morsomt de to første gangene Sandler (mis)bruker fjernkontrollen. Det er morsomt den første gangen bikkja hans har seg med en teddybjørn. Og det er morsomt at David Hasselhoff spiller en slags versjon av seg selv. Men så blir Sandler sentimental, og i tillegg til at man for lengst har mistet interessen, kjenner man den sukkersøte slutten komme opp og ut av kjeften.

CHRISTOPHER WALKEN OG ADAM SANDLER: Et click og du er hekta.
CHRISTOPHER WALKEN OG ADAM SANDLER: Et click og du er hekta. Vis mer