Susanne Kaluza (33) kjempet i ni måneder - mens hun var gravid - mot regjeringens reservasjonssak. Og vant

- Jeg har alltid ønsket å forandre verden.

KJEMPER  FOR SINE SØSTRE: Susanne Kaluza opplevde tre spontanaborter på to år. Hun var gravid mens hun kjempet mot at fastleger skulle kunne reserverse seg fra å henvise og hjelpe kvinner som ønsker å ta abort. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
KJEMPER FOR SINE SØSTRE: Susanne Kaluza opplevde tre spontanaborter på to år. Hun var gravid mens hun kjempet mot at fastleger skulle kunne reserverse seg fra å henvise og hjelpe kvinner som ønsker å ta abort. Foto: Elisabeth Sperre AlnesVis mer

Susanne Kaluza er en av ti «Årets navn»-kandidater her i Dagbladet.

Arnulf Øverlands ord «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», er et mantra for bloggeren, redaktøren, forfatteren og samfunnsdebattanten Susanne Kaluza (33).
 
Mot all urett - Min far vokste opp i Tyskland under krigen. Familien ble senere splittet mellom Øst- og Vest-Tyskland. Han opplevde sult og død, og innprentet tidlig i meg hvor viktig det er å reise seg mot urett, sier Susanne Kaluza.
 
I år har trebarnsmora stått fram som en av de sterkeste kvinnene i landet vårt.

I fjor høst innledet hun et korstog mot den blåblå regjeringens forslag om å la fastleger reservere seg mot å henvise kvinner til selvbestemt abort.
 
Ni måneder senere vant hun kampen.
 
Kamp som kostet - Det var ikke min kamp alene. Men jeg kunne ikke sitte stille se at kvinner måtte finne seg i slik praksis. Saken druknet litt i den politiske dagsordenen, så derfor tok jeg affære, sier Kaluza.
 
Nygravid, kvalm og i elendig form gikk hun løs på saken og brukte alle midler de sosiale, digitale medier byr på.

Hun beskriver de første tida som å rulle en snøball oppover, men så løsnet det. Folk kastet seg på, fortalte henne om ydmykende møter med nektende fastleger og et nedverdigende system.
 
8. mars-tog - Jeg tenkte det ville være fint med et godt gammeldags 8. mars tog. Å se over 10 000 marsjerende i Oslos gater, var helt fantastisk. I tillegg var det tog og markeringer i byer rundt om i hele landet.
 
Men helseministeren sto på sitt, og nektet å snu.

Susanne Kaluza oppfordret derfor folk til å sende høringssvar til Regjeringen, fikk rekordmange mennesker til å gripe pennen. Til slutt måtte både Bent Høie og Erna Solberg måtte bite i gresset for en bevegelse denne vevre, men sterke kvinnen satte i gang.
 
Helt utkjørt - Jeg var utkjørt. I slutten av april, få dager før jeg fødte mitt tredje barn, snudde regjeringen. Da var jeg ærlig talt helt utslitt. Måtte ligge den siste måneden for ikke å pådra meg svangerskapsforgiftning.
 
Da hadde hun i lang tid forsaket romantiske middager med mannen og venninnekvelder for å bruke kvelder og netter etter at barna var i seng på å skrive blogginnlegg og kronikker.

Nå har hun mammapermisjon og vier det meste av tida til mann og sine tre barn, som akkurat i dag sliter med omgangssyke og forkjølelse.
 
Susanne Kaluza får fremdeles hilsninger og takk for kampen hun førte an mot norske legers reservasjonsrett. De kommer både fra unge og voksne kvinner.
 
Takk fra Høyre - Bare for noen dager siden kom ei vilt fremmed jente bort og ga meg en klem på gata. Hun hadde selv tatt abort, og var glad noen reiste seg. I etterkant er det særlig mange Høyre-folk som har  takket meg for innsatsen. Så dette har vært et tverrpolitisk engasjement i befolkningen.
 
Susanne Kaluza omtaler seg lattermildt som «den strenge nabokjerringa».

Ser hun urett, tar hun ansvar og sier fra - enten det er mobbing på en buss eller at det ligger en narkoman urørlig i parken.
 
- Da ringer jeg 113 og blir der til ambulansen kommer. Det skulle jo bare mangle?

En mektig kvinne Hun framstår både sterk og ydmyk - og ikke minst reflektert når hun ser tilbake på et par år som har gitt henne flere nominasjoner - og blitt kåret til en av Norges mektigste kvinner av Trygve Hegnars Kapital. Ved siden av har hun skrevet tre bøker, laget en matboks, et brød og jobber i dag med digitale prosjekter i Egmont.
 
Men da Susanne Kaluza sluttet i Dagbladet som journalist etter ti år høsten 2012, var hun usikker på hva hun gikk til.
 
- Jeg var ikke vant til å mene. Som journalist skulle jeg formidle andres meninger. Det har vært litt av en reise, både tøft og skummelt. Jeg måtte lære meg nye medier og nye formidlingsmåter, sier Kaluza.
 
Setter dagsordenen Hun startet med journalistmotivert bloggvirksomhet, skrev om pappaperm, merkepress, kjønnsfordeling, barneoppdragelse - om Breivik og Øygarden.
 
Responsen ventet ikke på seg. Hun engasjerte og fikk stadig flere lesere. på det meste 58 000 unike brukere på ett innlegg på en dag.
 
- Før var det NRK og de store riksavisene som satte dagsordenen. Nå kan den boble opp nedenfra. Det fine er at mye kan utrettes etter at familien har gått til ro for kvelden, med Mac-en på fanget. Man trenger ikke å marsjere i gatene eller være til stede i kommunestyremøter for å bry seg om samfunnet - i dag kan man være med å sette dagsordenen hjemmefra.