Susanne Sundfør

Rett på sak, også musikalsk.

CD: Susanne Sundførs surmagede «takketale» da hun hentet Spellemannprisen for debutalbumet, vakte oppsikt. Kan hun bli nominert igjen når hun nå har spilt inn albumet på nytt? Sundfør framfører låtene slik de ble komponert, akustisk og alene ved pianoet eller med gitaren – og rett inn (derav «Take One»). Det er litt snodig, særlig fordi det er i dette formatet noen av sangene forekommer også i den opprinnelige albumversjonen. Derfor framstår ikke «Take One» som veldig annerledes, sjøl om rekkefølgen er noe endret – og duetten «Morocco» er droppet og pianostykket «Interlude» er kommet til. Derimot kommer stemmen og pianospillet enda mer til sin rett. Låtene er ikke så umiddelbare, men nærere i sin nakne form. Ujevnhetene i repertoaret er borte, «I Resign» og «Walls» får større kraft og Led Zeppelin-aktige «The Dance» er en triumfferd.