Sushi og filterkaffe

DET ER MØTE

i menighetsrådet. Eller var det saueavlslaget? I alle fall er det loppemarked for korpset og kakelotteri for idrettsklubben. Gunn skulle gjerne vært innom kaffesamlingen til historielaget også. Men den krasjer med kick-offet til kvinnenettverket «Stå på, jenter!». Timeplanen til Gunn er så proppfull av frivillighet at det er godt at ungene hennes har blitt gamle nok til å henge ved kiosken og at gubben er mest opptatt av jakta.

Det er Gunn vi skal stemme på over helga. Det vil si, en hel del av oss skal jo ikke det. Enten fordi vi ikke får somlet oss til det eller fordi vi bor i byer som er såpass store at i det minste noen av listekandidatene våre kan kalles politikere. Og ikke bare entusiaster. Men utover landet, mellom jorder og riksveier og fjellsider er det typer som Gunn det dreier seg om. Valget står mellom en ihuga, selvoppofrende, kaffedrikkende møtedeltaker og en annen. En oppriktig, sosialt ansvarlig vaffelspiser og en annen. Kan hende er det noen lumske bygdedyr blant dem, men ikke mange. Lokalpolitikere flest minner om reale dugnadsdeltakere, sånne som går i silregnet og rydder opp etter miniputtenes fotballcup. Så er det da også de samme menneskene.

DE ER VEL

ikke videre sexy. Ikke veldig hardtslående. Iblant er de verken spissformulerte eller artige. Men de har alle én, absolutt felles agenda. De vil forsvare bygda si. Mot staten og stortingspolitikerne og det som heter utviklingen. Det er ikke sånn at denne valgkampen mangler saker. Det er bare det at det i grunnen bare fins en sak. Og den er alle kandidatene enige om. Det er oss mot de PR-kåte/inkompetente/kranglevorne kjipingene som Legger Rammene.

Siden alle er enige om det, blir det ikke så mye kjefting fra stand til stand foran kjøpesenteret i Gunns kommune denne lørdagen heller. På en måte syns Gunn og motkandidatene hennes at det er litt synd. Det hadde ikke gjort noe om det var mer temperatur av og til. Derfor er de greie mot de få unge jyplingene som bruser med fjøra blant dem. De er gull verdt. Det skal helst være noen som gidder å sitte i kommunestyret om tjue år også. På riktig grå dager tenker Gunn at det er derfor de står der og deler ut brosjyrer. Sånn at det skal være en kommune å sitte i kommunestyret for. Om tjue år også.

FOR DEN KAN

fort gro igjen og bli rent svensk å se til. Bare skog og skog og ingen fotballbaner å holde cup på, knapt noen aldershjem å skaffe enerom til. Dette er sutring, og det er forbudt, likevel tenker Gunn på det iblant. At når det er så vakkert bortenfor riksveiene, er det fordi noen holder det sånn. Og hun syns hun har hørt nok om de små, stygge kommunesentrene. Og for lite om de store, vakre områdene mellom dem. Begge er like menneskeskapte. Det er bare det at gras og korn og gulrotsenger mye lettere kan forveksles med natur enn et ulekkert kommunehus kan.

Men Gunn vet jo at estetikk ikke er et særlig tungtveiende politisk argument. Bortsett fra langs bryggekanten i Bjørvika og der omkring. At bygda hennes er pen, teller ikke. Alle bygder er pene. Inntil videre, i alle fall.

SÅ SELV OM

Gunn deltar i kvinnenettverket «Stå på, jenter!» og heier på gründere og originaler og i det hele tatt tror på bygda og kommunen sin, ligger det en lett eim av tristesse under hele valgkampen hennes. Et synkende folketall. Stadig flere eldre å skaffe pleie. En generasjon femtiåringer som alle spør seg om det samme: Kommer ungene til å flytte tilbake tro, når de er ferdige med utdanningen? Ved forrige valg var det caffè latte som skulle få dem til å flytte tilbake. Gunn er ikke helt sikker på hva det er i år. Kanskje de skulle satset på sushi-barer likevel?

Men på lista si har Gunn i alle fall en fair sjanse ved dette valget. For i år er det ikke lov til å stryke kandidater. Det kommer av at det nesten bare er damer som blir strøket. Etter all sannsynlighet betyr strykeforbudet at det blir flere kvinner i kommunestyrene rundt om, og det er vitsen. Men det er noe med damer. Der de slipper inn, har makta det med å snike seg ut. Eller også er det sånn at makta alt har sneket seg ut der damene skysses inn.

DERMED ER

strykeforbudet godt timet med maktutredningen. Så godt at det nesten gjør Gunn litt forbanna. For når alle er enige om at det ikke er mye makt i de hender som gjør rituelle tegn for «innlegg» og «replikk» i kommunestyrene, hvordan skal man da få folk til å stemme?

Ved å la dem gjøre det via sms eller Internett, skal det visst være. Gunn syns det låter litt som caffè latte og sushi-barene. Men hvem vet? Kanskje det hjelper. Inntil videre fortsetter Gunn å gå på møter. Der serverer man bare filterkaffe. Det må kunne kalles retro, akkurat som å stemme. Hadde det ikke vært fint om den moten slo til allerede på mandag?