- Sutring

- Hårsårhet og sutring er typisk for min generasjon som ønsker å være politisk korrekte i forhold til Bygde-Norge, sier Karin Julsrud. Filmskaper Svein Andersen mener Oslo-dominansen i norsk film fører til åndelig korrupsjon.


FILMSKAPER: Karin Julsrud mener utspillene mot Oslo-folk som framstiller på bygdefolk på film er komiske.

- Vi driver med fiksjon og ikke dokumentar, sier Karin Julsruds til de siste dagers søkelys på framstillingen av bygdefolk på film, deriblant hennes egen, «1732 Høtten».

- Utspillene, som i hovedsak kommer fra min egen generasjon, viser at de tåler ironi eller fleip dårlig, mener Julsrud, men understreker at hun synes diskusjonen er morsom.

Enkel kritikk

Julsrud synes det er for enkelt og litt komisk å putte alle filmskapere i Oslo vest-båsen.

- I tilfellet med min film kommer for eksempel manusforfatter Kjetil Indregaard fra et lite sted i Nord-Norge. Det er han som har skapt Høtten, ikke jeg, sier Julsrud. Hun påpeker at filmen heller ikke er en skildring av Bygde-Norge, men at det er en høyst urban film. Karakterene i filmen finner man like gjerne på Rimi på vestkanten i Oslo en lørdag ettermiddag, sier Julsrud.

Mangler politikk

Filmskaper Svein Andersen vil ikke kommentere Karin Julsruds film spesielt, men mener det norske filmmiljøet domineres fullstendig av Oslo:

- Norge mangler en nasjonal filmpolitikk som bevarer mangfoldet i filmen. Makt, penger og innhold i filmer styres fra Oslo, noe som fører til en åndelig korrupsjon.

Andersen, som sjøl bor i Tromsø, mener filmer om Distrikts-Norge har tydelige kunnskapsfeil som resultat av at alt styres fra hovedstaden.