Suveren åpningskonsert

Det var trangt om plassen, både i salen og på programmet, da Oslo-Filharmonien åpnet årets Ultima-festival fredag kveld med Christian Eggen på dirigentpulten og viste for all verden hvor gode de er, også til å spille ny musikk.

To urframføringer, signert Jon Øyvind Ness og Asbjørn Schaatun, og to førstegangsframføringer i Norge, av Olga Neuwirth og festivalkomponist Kaija Saariaho, i tillegg til Finn Mortensens «Evolution» fra 1962 er jo ikke småting akkurat; snarere for mye av det gode, ikke minst fordi tonespråket likner så vidt mye innbyrdes.

Men forskjellene ble nå mest påfallende, likevel, med Mortensens stykke som en liten åpenbaring av musikalsk dramaturgi og Saariahos fiolinkonsert i en klasse for seg. Som så mange av sine kolleger favner Saariaho et mylder av figurer, men hun samler dem via en poetisk formfølelse, og topper uttrykket gjennom bruk av solo-konsertens tradisjonelle drama mellom solist og orkester.

Målt mot disse ble Schaatuns og Ness' nye verker mer som materialstudier, Schaatun med tilløp til flott romantisk patos i orkesterklangen og Ness mer underfundig i håndteringen av distinkte lag av mer eller mindre kortpustede fraser.

Så ble det Neuwirths lodd å måle opp fallhøyden, med sine uttværede modernistiske klisjeer, som forble klisjeer, uansett hvor komplekst og fragmentarisk de ble skåret til.

Dir.: Christian Eggen.

Verker av Finn Mortensen, Kaija Saariaho, Jon Øyvind Ness, Olga Neuwirth & Asbjørn Schaatun.

Finn Mortensen og Kaja Saariaho suverene på Ultimas åpningskonsert.