FINS NOE SVAR?: Thomas Lundbo spør hva som skjer om et menneske leviterer, blir uhørlig eller får et ringesignal fra Aliens.
Foto: Berit Roald / SCANPIX
FINS NOE SVAR?: Thomas Lundbo spør hva som skjer om et menneske leviterer, blir uhørlig eller får et ringesignal fra Aliens. Foto: Berit Roald / SCANPIXVis mer

Suveren litterær akrobatikk

Thomas Lundbo angriper livets kjernespørsmål fra en rekke vinkler — i en bok som merker seg ut både språklig og tematisk.

||| BOK: «Antagelig er det ikke mulig å se opp på det enorme himmelrommet over oss uten å tenke at det må være noe der ute. Skulle vi si til oss selv at det er helt tomt, at det ikke fins noen der, ingen som ligner oss nok til å forstå oss, ville det innebære en ensomhet vi neppe ville være i stand til å utholde.»

Slik åpner Thomas Lundbo sin originale bok nummer to, «Synkere og svevere». Lundbo debuterte i 2006 med kortprosasamlingen «Det som blir igjen», som av flere kritikere ble utropt til årets debut. Han er prisbelønt franskoversetter og medredaktør i tidsskriftet Kuiper og Cappelen Damms debutantologi «Pilot». Sistnevnte er for øvrig nevnt i denne boka, i en sekvens forfatteren muligens ironiserer over seg selv og sitt forfatterliv.  

Utenomjordisk liv
«Synkere og svevere» består av tre lange fortellinger. Her tar Lundbo opp eksistenstunge temaer som han liksom angriper fra alle kanter — eller gjennom alle sjangere: Novellistisk, ironisk, essayistisk, faktabasert, kriminallitterært. En komplisert litterær akrobatikk som Lundbo med visse skjønnhetsfeil haler elegant i land.   

De tre novellenes kjernetema er det overnaturlige. I den første reflekteres det rundt våre forestillinger om utenomjordisk liv, og det påfallende i at Aliens alltid har menneskelignende egenskaper. Hva om det finnes noe der ute så fremmed at vi ikke klarer å lokalisere det?, spør forfatteren. Elektromagnetiske bølger for eksempel, som vi ikke ville være i stand til å gjenkjenne som liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjangerlek
Det rammer Jona, en hipp, rocka førtiåring, som liksom andre likesinnede ikke tør bli voksen.  Jona har øresus eller tinnitus, som en dag blir avbrutt av en skjærende ringlelyd. Han er overbevist om at dette er signaler fra verdensrommet. Liksom i de andre fortellingene, er det en jeg-stemme som gjenforteller historien. Dette skaper en ironisk dobbeltbunn i disse relativt enkle storyene. Samt noe litt creepy, der Lundbo leker både med science fiction og krim. Bemerkelsesverdig nok blottet for sjangrenes klisjeer.  

Min favoritt er «Kjærlighet gjør blind». Om Fred A., et dagdrømmende mobbeoffer med en underlig egenskap. Han kan gjøre seg uhørlig. Også i denne fortellingen får Lundbo til en blanding av det helt trivielle og det overnaturlige. Med en overraskende utvikling der fortelleren viser seg å være kriminell skjønnånd. Her har Lundbo sneket inn et originalt idéhistorisk essay om Forbryteren; «...en slags muggsopp som fjerner ellers tiloversblivende materiale i økosystemet, og ellers er med på å opprettholde systemets balanse.»

Reality-harselas
Lundbo får sagt bemerkelsesverdig mye i denne boka. Han har et nydelig språk. Han er tørrvittig og ironisk. Og han skaper noen fantastiske, riktignok ondsinnede, portretter. «Leviathan» er en harselas over den første realityserie. Fortellingen blir også en sviende samfunnskritikk over det moderne samfunn som drukner i stemmesurr og meningsløst sludder. En støy så overdøvende at ingen merker når noe essensielt skjer. Som i realityserien, da en av deltagerne letter fra bakken.

Lundbo reflekterer også rundt det heteste litterære tema for tiden, forholdet mellom fakta og fiksjon. I en høyst anbefalelsesverdig bok som avsluttes slik: «For akkurat som løgner virker helt sanne bare de presenteres i et språk med pretensjoner om sannferdighet, blir også det som er virkelig til diktning når det puttes inn i den rette fiksjonen, når det fortelles slik at folk lures til å tro at det er løgnaktig og overdrevet og helt usannsynlig. Selv om det er helt sant.»

Anmeldelsen ble trykket i Dagbladet 1. mars 2010.

Suveren litterær akrobatikk