Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: John le Carré, «En fri agent»

Suveren spionthriller

John le Carré (88) forsvarer sin legendestatus med denne spiddende dystopiske spionthrilleren.

ELEGANT: John le Carrés nye bok «En fri agent». Bildet er av Gary Oldman i filmen «Tinker Tailor Soldier Spy» (2011), basert på le Carrés bok med samme navn. Foto: Moviestore/REX/ NTB Scanpix
ELEGANT: John le Carrés nye bok «En fri agent». Bildet er av Gary Oldman i filmen «Tinker Tailor Soldier Spy» (2011), basert på le Carrés bok med samme navn. Foto: Moviestore/REX/ NTB Scanpix Vis mer

BOK: «Brexit er rene, skjære fordømte galskapen» fastslår en av de mange eksentriske typene i «En fri agent». Der spår legenden John le Carré en dyster framtid for den vestlige sivilisasjon generelt og England spesielt:

Med et USA ledet av en løgnaktig og skruppelløs gangster som skyfler møkk for den like løgnaktige og skruppelløse Putin. Mens Boris Johnson er «dum som et brød».

Legg til at britisk etterretning nå er overtatt av skrivebordspioner med doktorgrad, halvkorrupte ledere og et gjerrig byråkrati, som bruker tiden sin på å undersøke hvorvidt agentene kunne tatt buss, der de tok drosje.

LEGENDE: Den britiske forfatteren John le Carré (88) da han mottok Olof Palme-prisen i Sverige forrige uke. Foto: AFP / NTB Scanpix
LEGENDE: Den britiske forfatteren John le Carré (88) da han mottok Olof Palme-prisen i Sverige forrige uke. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Russiske dobbeltagenter

Det er dette England den snart femti år gamle Nat vender hjem til etter tjuefem års tjeneste i den hemmelige britiske etterretningen – her kalt Kontoret. Nat er en språkbegavet, uredd og dreven feltagent, som avskyr rapporter og skrivebordsarbeid.

Under dekke av å være diplomat har han tjenestegjort i Russland og de østeuropeiske landene, og hans lange utenlandsopphold har gjort at forholdet til den liberale advokatkona og den opprørske datteren halter.

Nå har typer som han blitt overflødige, og han stues vekk på en avdeling som skal avvikle såkalt sovende russiske dobbeltagenter. En av disse er i ferd med å våkne, og boka utvikler seg til å bli en snedig affære med de mest overraskende og subtile omdreininger.

Aktuell

Handlingen er lagt til 2018, men timingen for den norske oversettelsen er upåklagelig. Ikke bare slippes boka parallelt med den farseaktige riksrettssaken i USA, og idet England forlater EU. Den kommer også samtidig med Ben Mcintyres «Spion og forræder» – om den russiske spionen Oleg Gordijevskij.

Boka er omtalt av le Carré som den beste dokumentariske spionboka som noensinne er skrevet, og en pussig parallell mellom de to bøkene er gentlemansporten badminton. I likhet med Gordijevskij er Nat en ivrig badmintonspiller. Det er her han møter den unge Ed Shannon, som vi tidlig forstår skal komme til å ha en nøkkelrolle i det etter hvert snedige og dystopiske plottet.

Ed er en ung brite med en sterk kjærlighet til Europa og spesielt Tyskland. Han avskyr inntil galskap alt som truer Europa, og gjennom Ed kan le Carré tillate seg å spy eder og galle over vestlig politikk og allianser – da spesielt USA. Ifølge Ed er Trump en talsmann for en systematisk nazifisering av USA, og en trussel mot hele den siviliserte verden.

SUVEREN: John le Carrés nye bok «En fri agent». Bildet er av Gary Oldman og John Hurt i filmen «Tinker Tailor Soldier Spy» (2011), basert på le Carrés bok med samme navn. Foto: Moviestore/REX/ NTB Scanpix
SUVEREN: John le Carrés nye bok «En fri agent». Bildet er av Gary Oldman og John Hurt i filmen «Tinker Tailor Soldier Spy» (2011), basert på le Carrés bok med samme navn. Foto: Moviestore/REX/ NTB Scanpix Vis mer

Imponert

Le Carré var åttiåtte år da han i fjor skrev denne thrilleren. Det er kanskje et tvetydig kompliment at jeg blir så imponert over at en såpass tilårskommen mann er i stand til å skrive en så god thriller, men sånn er det nå engang.

Den legendariske spionthrillerforfatteren var etterretningsoffiser for MI6, inntil han kom ut av skapet med den internasjonale bestselgeren «Spionen som kom inn fra kulden» (1964).

Med sine snirklete plott er han ingen forfatter for dem som vil ha action og driv. Du må i tillegg ha tålmodighet nok til å tåle det britiske språkets ordrike hang til å nyte seg selv. Noe som egentlig er umulig å få til på et magrere norsk, selv for den proffe oversetteren Heidi Grinde.

Le Carré har aldri vært særlig populær i MI6, og har uttalt at de med denne boka kommer til å bli «rasende som veggedyr».

Det har de grunn til. Med sin slentrende britiske perfiditet harselerer han over den britiske etterretningstjenesten som tjener et England infiltrert av den allestedsværende russiske gangsterøkonomi – og som med Brexit er blitt servile tjenere for et råttent USA.

Le Carré tar godt i, men vi lever som kjent i ei tid da virkeligheten overgår selv den mest spiddende satire.