KONSERT: TRONDHEIM (Dagbladet): Britene åpnet skattkista og tok et dykk i den klassiske 80-tallskatalogen med all den teatralske staffasjen som medfølger. Det vil si en scenerigg som minner om et egyptisk gravkammer, komplett med sarkofager og ildsprutende mumier.

Og jammen får de svar på tiltale.

Kveldens første «scream for me, Trondheim» blir møtt med øredøvende jubel, og i løpet av noen korte sekunder kan man konstatere at Iron Maiden ikke lenger er et fenomen forbeholdt gutter med tattiser, dongerivester og nagler. Her samstemmer nemlig alt fra småjenter med tannregulering og bandnavnet malt i ansiktet med familiefedre og garvede rockere.

Seierstokt

Krigseposet «2 Minutes to Midnight» sklir over i sakrale «Revelations», og Bruce Dickinson kan lene seg tilbake og nyte at et fullsatt Lerkendal spiser fra hånda hans.

Hele konserten, fra en rungende åpningskanonade med «Aces High» og «The Trooper», via det 13 minutter lange eposet «Rime of the Ancient Mariner», hvor Dickinson ifører seg noe som mest av alt likner noe fra kostymelageret til «Pirates of the Caribean», til stadionbrølet «Fear of the Dark», framstår konserten som et rent seierstokt.