HAR LEST UNDSET: Dag Solstad og Suzanne Brøgger har deltatt i et panel der man diskuterte om Sigrid Undset fortsatt er verdt å lese. Foto: Nina Hansen
HAR LEST UNDSET: Dag Solstad og Suzanne Brøgger har deltatt i et panel der man diskuterte om Sigrid Undset fortsatt er verdt å lese. Foto: Nina HansenVis mer

LILLEHAMMER-NOTATER

Suzanne Brøgger synes Sigrid Undset bør bli en helgen

Og Dag Solstad synes heller ikke hun er så verst.

Kommentar

I går ble Lillehammer utnevnt til UNESCO Litteraturby, markert med tale fra kulturminister Trine Skei Grande. Seremonien foregikk på selveste Bjerkebæk, hjemmet til den ene av våre tre Nobelpris-vinnere gjennom tidene, Sigrid Undset. Flagget til topps og hipp hipp hurra. Lillehammer er faktisk den første byen i Skandinavia som har fått denne statusen. Den deler æren med 64 byer i verden, blant dem Seattle, Reykjavik, Praha, Dublin, Milano, Barcelona, Bagdad, Durban og Heidelberg.

Det er sannsynlig at Sigrid Undset ville vært fornøyd med denne utnevelsen. Hun er også en av flere norske diktere som er beæret med en egen festival, Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene, som utvilsomt er en av grunnene til byens nye status. Det har vært jobbet en stund i kulissene for å få til dette. Vi gratulerer!

Hvert år blir Sigrid Undset også beæret med opptil flere arrangementer viet hennes forfatterskap. Det viser seg også at flere av de internasjonale gjestene som kommer til festivalen har et forhold til hennes bøker. Det synes å være et mål for arrangøren å sjekke ut i hvilken grad nyere generasjoner er opptatt av hennes litteratur. I går ble den store salen på Kunstmuseet raskt full av nysgjerrige (stort sett kvinner) som ville vite svar på spørsmålet: «Hvorfor skal vi lese Sigrid Undset?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Undset-eksperten Kristin Brandtsegg Johansen hadde samlet tre forfattere som hadde fått i hjemmelekse å lese hvert sitt Undset-verk for anledningen. Cathrine Knudsen hadde tatt for seg «Ida Elisabeth» (1932) og fått mye ut av det. Boka handler om en kvinne som bryter ut av et dårlig ekteskap, med en mann som både programlederen og Knudsen var svært lite imponert over. Flere bifigurer ble trukket fram fra romanens mørke, med åpenbart krav på en viss interesse. Knudsen ga uttrykk for at Undset var i strengeste laget mot sin hovedperson. Hun kom også med halvkvedede løfter om å lese mer av Undset - alldeles frivillig.

Dag Solstad hadde lest selveste trilogien, «Kransen», «Husfrue» og «Korset» (1920-22). Det vil si; disse bøkene hadde han lest allerede for noen år siden, under press fra en radioreporter i P2. «Jeg tenkte, det er ikke så verst, dette her,» sa han, men la til at forfatterskapet ellers var ham «veldig fjernt». Solstad forklarte at han aldri hadde hatt «noen dragning mot katolisismen». Han mente det dårligste i bøkene var forsøket på å forklare «religionens plass i menneskenes liv».

Solstad skal i sin tid ha sagt at Undsets kjente utsagn om «menneskenes hjerter» som forandrer seg «aldeles intet» er en løgn. «Det er veldig vanskelig å forstå et 1300-talls menneske,» sa han. «Det tror jeg vi må gi opp.» Solstad sa for øvrig noe han aldri har sagt til noen før, så vidt vi forsto, at han syntes «Victoria» er den beste av alle Knut Hamsuns romaner.

Suzanne Brøgger hadde lest bøkene om Olav Audunssøn (1925-1927), som var Karen Blixens favoritter. Hun sa mye klokt om forfatterskapet og om «skam» og «skyld» før og nå. Og om å leve i middelalderen på den danske landsbygda. Dessuten sa hun at hvis hun hadde vært katolikk, ville hun ringt paven i Vatikanet og forslått at Sigrid Undset burde bli helgen. «Hva ellers?» sa den danske førstedamen.