SLÅR OPP:  SV-leder Audun Lysbakken tok farvel med de rødgrønne under partiets sentralstyremøte på Tøyen i Oslo fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SLÅR OPP: SV-leder Audun Lysbakken tok farvel med de rødgrønne under partiets sentralstyremøte på Tøyen i Oslo fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

SV er single igjen, men vil noen ha dem?

Det rødgrønne forholdet har skrantet lenge. I dag slo Audun Lysbakken opp.

Kommentar

SV går ikke til valg i 2017 som del av et rødgrønt regjeringsalternativ. Dermed er de rødgrønne historie. Det har ligget i kortene. Siden de gikk ut av regjering har ikke de tre partiene hatt noe formelt samarbeid på Stortinget, og det har lenge vært tatt for gitt at separasjonen var endelig.

Men på dagens sentralstyremøte i SV tok partileder Audun Lysbakken formelt farvel til samarbeidet som for første gang brakte partiet inn i regjering, og som mot alle odds holdt i åtte år. Det er et signal fra Lysbakken om at SV ikke bare er i opposisjon til den blå regjeringen, men også til storebror Ap på sentrale områder. Ikke minst har vi sett det i asylpolitikken denne høsten og vinteren, hvor SV har stilt seg utenfor brede forlik, og SV-ere like gjerne og ofte har kritisert Ap som regjeringen.

Jonas Gahr Støre feller neppe en tåre. Han har ikke lagt skjul på at han ønsker et samarbeid med sentrum, ikke minst KrF, etter neste valg. De rødgrønne åra og samarbeidet med SV har vært et hinder for flørten som begynte allerede under Jens Stoltenberg. Samtidig kan Ap fortsatt regne med SVs støtte, noe Lysbakken bekreftet. SV vil naturligvis gå til valg på å felle en blå regjering.

For SV er det likevel et uunngåelig og strategisk riktig valg å komme ut av den rødgrønne skyggen. Partiet ligger fortsatt på sperregrensen. Selv om det særlig i klima- og asylpolitikken har vært mer gjenkjennelig SVsk de siste åra, har det ikke lokket frafalne velgere tilbake. Lysbakken håper vel at det er frykten for Ap som har stått i veien.

SVs manglende gjennomslag i viktige hjertesaker under de rødgrønne, startet velgerflukten. Det var også partiets egen konklusjon etter et elendig stortingsvalg i 2013. Lysbakken og hans nærmeste var aldri rødgrønne entusiaster. Lysbakken gikk først inn i regjering etter en lang tenkepause, og så endte det med at han måtte gå av på grunn av den såkalte jenteforsvarssaken. Jens Stoltenbergs håndtering ble oppfattet som brutal og sitter ennå i som et personlig minne om SVs mange sviende nederlag i regjering.

Under Støre har Ap vendt seg fra venstre mot sentrum og brede forlik med en blå regjering. Det er mulig Lysbakken håper det dermed er tapte velgere å hente tilbake for SV på venstresida hos Ap, og meningsmålingene tyder på at mange Ap-velgere har satt seg på gjerdet. Men i urolige tider med økonomisk omstilling og en krevende flyktningsituasjon, er det de store partiene som får velgernes tillit. Venstresida i norsk politikk er marginalisert, mens Frp er på fremmarsj.

Dagens yngre velgere har aldri opplevd SVs storhetstid i opposisjon. Da kunne partiet til tider skryte av å være en vaktbikkje, som glefset uredd etter Ap og var Stortingets eneste opposisjon i utenrikspolitikken. Nå ønsker Lysbakken å innta den samme rollen i asylpolitikken, som kommer til å være sentral i norsk politikk i mange år fremover.

Enn så lenge har Ap lite å frykte fra SVs gneldring. Etter en kort sympatibølge under valgkampen i fjor høst, har velgerne snudd. Tvert imot sliter Støre med å forfekte en slags sentrumsposisjon marginalt til høyre for regjeringen. Asyl- og integreringspolitikken vil bli gjort opp mellom forlikskameratene med SV på gangen, og det vil i tilfelle være Ap og sentrums fortjeneste om enkelte innstramninger, som for eksempel forslaget til strengere regler for familiegjenforening, forkastes.

For SV er det snakk om samling i bånn og appell til kjernevelgere. Det er en kamp om SVs overlevelse. På lokalplan har partiet makt det kan bygge videre på, både i konkurranse og samarbeid med MDG. På riksplan er det større utfordringer. En av dem er at det slett ikke er så sikkert at mange nok på venstresida ønsker en mer liberal asylpolitikk enn den regjeringen fører. Som flere har påpekt den seinere tida, er det velgere SV og venstresida tradisjonelt har stått opp for som vil rammes av eventuelle velferdskutt og økt konkurranse om lavtlønte jobber.

Rammebetingelsene for SV-politikk er rett og slett ikke optimale for tiden, som høyresida ville si. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook