SV i krise

SV har havnet i en tredobbel krise: En kronisk klimakrise, en akutt finanskrise, og - som følge av disse to - en politisk krise. På tv-skjermen er det vanskelig å se forskjell på Kristin Halvorsen og Per Kristian Foss. Det er mer kritisk enn at SV tvinges til å kjøpe de billigste og beste jagerflyene.

Finanskrisen har på noen uker klart det SV og verdens øvrige partier ikke har klart og knapt nok prøvd på: Klimagassuttslippene har trolig gått ned, ikke – slik planen var – opp. Amerikanerne sykler og går mer, og tar kanskje bussen. Plutselig tenker nordmenn seg om før de etter fire år kjøper nytt kjøkken. Store, tåpelige luksusleiligheter i fjellheimens randsoner står tomme. Jordas ulike livsformer sukker i håp.

Også de som mister jobben sukker – blytungt. Berlusconi vil redusere EUs klimamål. Fiat vil svekke miljøkravene til bilindustrien. Verden kan komme til å ta i bruk rå maktmidler for å dytte økonomien tilbake på vekstens motorvei.

Men IEA utgir en rapport som konkluderer med at ved stø kurs kan temperaturen stige med 6 grader i dette århundret. Da blir kloden et helvete. Økonomien streber i den retningen. Halvorsens høyre hånd, Roger Schjerva, sier til ABC -nyheter at vi må stimulere forbruket i Norge – kjøpe mer, altså også kullkraftbaserte importvarer. Alle partier vil bruke kriserammete anleggsarbeidere til skaffe oss flere veier, vel vitende om at det utløser økt bilbruk og økte utslipp. I dødelig stillhet har SV smuglet punktet om redusert forbruk ut av forslaget til nytt partiprogram. Mindre til nordmenn? Vi skal jo ha mer! Erik Solheim hevdet i Dagbladet for drøyt ti år siden at forbruket må reduseres i land som Norge hvis det skal gå bra med verden. Siden den gang er det private forbruket vokst med over 50 prosent, CO{-2}-utslippene med over 20 prosent. Men Solheim er blitt statsråd, blitt voksen, og hevder som Foss at alternativet til vekst er arbeidsløshet og at klimakrisen nok vil bli løst gjennom ny teknologi – må vi håpe. Men hvis hele verdens skulle ha norsk forbruksnivå, ville «klodens økologiske kapasitet kraftig overskrides» – skriver Solheims regjering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardene sitter løst når ny vekst er målet. Vi har offentlige penger til flere veier og private penger til mer shopping – men knapt nok til klimatiltak. Må man være kong Salomo eller Columbus for se muligheten for en kopling?

Andre har overtatt SVs vekstkritikk. Martin Kolberg sa for et år siden at «vi kan ikke fortsette med et økonomisk system der alle skal ha mer av alt». Gerd-Liv Valla tok nylig avstand fra «mantraet vekst». Elin Myrmel-Johansen fra Storebrand skrev nettopp i Dagens Næringsliv at teknologi og effektivisering ikke er nok, vi må endre livsstil - og presiserte at påstanden ikke var fra en pressemelding fra Framtiden i våre hender, men fra World Business Council for Sustainable Developments.

SV er i krise når konserndirektører i Storebrand framstår som mer miljøradikale enn SVs programkommite. George W. Bush møtte terrorangrepet 11. september med en appell til amerikanerne om å shoppe mer. SV – og Jens og Erna og Siv og Svein - gjør det samme nå. Shopping mot terror? Shopping mot finanskrisen – og klimakrisen? Hvis verden som SV prioriterer kortsiktige, klimafarlige løsninger på finanskrisen, vil jorda etter hvert havne i en finanskrise som overgår en finansministers ondeste drømmer.

SV roter rundt i gammel gjørme: Schjerva kan fortelle verden at det er viktigere å se på vekstens innhold enn på volumet. Menneskeheten skrider langsomt frem. Jagland sa for over ti år siden at vi måtte se på vekstens innretning, ikke veksten selv. Og siden «innretning» var et svensk ord som ingen kjente betydningen av, ble journalistene så imponert at de ikke våget stille kritiske spørsmål. Interessen for «innretningen» har likevel ikke hindret kraftig vekst i klimagassutslipp og de fleste andre belastninger som følger av forbruksvekst. For to år siden gjorde regjeringen drivstoffkrevende biler dyrere – men de drivstoffgjerrige ble billigere. Nybilsalget økte med 18 prosent. Utslipp fra produksjon av nye biler, og flere biler på veiene økte klimabelastningen fra Norges bilpark. Skal vi unngå varmekatastrofe må både «innretningen» av forbruket endres – og totalvolumet må på en rekke områder ned. Raskt.

Arbeidsplassene? Vi trenger ikke flere veier i Norge – men høyhastighetstog. Vi trenger havvindmøller. Fattige land trenger sol- og vindenergi. Mennesker må betales for å bidra til å løse den virkelige krisen. Flere folk i arbeidsplasser som bedrer miljøet – og i lite belastende virksomheter som tjenesteyting, omsorgsarbeid, undervisning. Prisen blir mindre shopping, ikke gjennom høy moral, men økte skatter og avgifter og til og med lovreguleringer. Når krisen en gang måtte være overvunnet, kan vi unngå arbeidsløshet ved å dele på arbeidet.

Et SV som er slukt av Finansdepartementet, og økologisk forbigått av Storebrand, vil straffes av velgerne.