MISTER MANNSKAP: Behovet for kontinuitet i partiledelsen er blitt prekær, samtidig som det ikke lenger finnes realistiske utfordrere. Det er ikke noe sunnhetstegn. Foto: NTB Scanpix
MISTER MANNSKAP: Behovet for kontinuitet i partiledelsen er blitt prekær, samtidig som det ikke lenger finnes realistiske utfordrere. Det er ikke noe sunnhetstegn. Foto: NTB ScanpixVis mer

SV nærmere avgrunnen

Partiet har mistet kraft og nyskapning.

Meninger

SV likner stadig mer på en roman av Agatha Christie: I hvert kapittel forsvinner en ny person. På kort tid har tre helt sentrale politikere meddelt at de ikke tar gjenvalg til Stortinget. Bård Vegar Solhjell og Heikki Eidsvoll Holmås vil trolig forsvinne helt ut av politikken, mens Snorre Valen nøyer seg med å fortsette som partiets nestleder. Uansett betyr dette at SV mister mannskap som har markante posisjoner i den politiske offentligheten. Samtidig innebærer de tre politikernes utgang at Audun Lysbakkens posisjon som partileder blir styrket. Behovet for kontinuitet i partiledelsen er blitt prekær, samtidig som det ikke lenger finnes realistiske utfordrere. Det er ikke noe sunnhetstegn.

Les også: Solhjell trekker seg både fra SV og fra politikken.

Svekkelsen skjer på et tidspunkt der SV ligger blytungt rundt sperregrensen på de fleste meningsmålinger. Der har partiet vært lenge, også med Solhjell, Holmås og Valen i sentrale roller. Partiets problemer stikker dypere enn politikernes popularitet eller synlighet. Men selv om kirkegården som kjent er full av uunnværlige mennesker, betyr ikke det at personfaktoren er uten betydning i politikken eller for SV. Partileder Lysbakken feier hele problemet under teppet og sier det ikke er noen krise. Så enkelt er det ikke. Det tar tid å få fram politikere som er bredt skolert, har tillit og som kan kommunisere godt med velgerne. Bak de tre som nå går ut, er det tynt med personligheter som kan tre inn på den nasjonale, politiske arenaen. Det er i seg selv et tydelig svakhetstegn. En sentral oppgave for enhver partiledelse er å sørge for jevn og god rekruttering av tillitsvalgte som har potensial i rikspolitikken.

Les også: Holmås sier nei til gjenvalg.

Partiets hovedproblem er likevel politikken. Da Audun Lysbakken tiltrådte som partileder i 2012, var det på et program som lovet en bred fornyelse av politikken. Resultatene av dette er lite synlige. Det er naturlig at deltakelsen i den rødgrønne regjeringen la en demper på utviklingen av egen politikk, men heller ikke etterpå har det kommet noen markant fornyelse. SV er gjenkjennelig, men på den grå måten: Forutsigelig og tradisjonell.

Dette er et problem som preger hele venstresiden i norsk politikk. Venstresiden har mistet den nyskapende og premissgivende kraften som i lang tid var dens styrke. Nå er det i stedet det nye høyre som får prege store flater i den politiske debatten. Det er en uheldig utvikling. Norsk politikk trenger en venstreside som både er maktkritisk og som evner å utvikle ny politikk i takt med samfunnsendringene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook