Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

SV og Bush

I DAGBLADET

den 11.11 forsvarer Øystein Djupedal SVs programformulering om at USA er den største trusselen mot verdensfreden. Det republikanske parti i Norge tror SV med det unødig bidrar til å skape avstand mellom Norge og USA.

Vi har et sterkt interessefellesskap - som også deles av det store flertall av SVs velgere - basert på enighet om enkeltmenneskets fundamentale rettigheter. Vi merker også støtte for president Bush i Norge. Mange liker resultatene som oppnås i Afghanistan, spesielt for kvinners og barns rettigheter. Mange ønsker seg det samme i Irak, blant annet for å fjerne årsakene til terrorisme. Vi har vondt for å tro at Djupedal egentlig er uenig i dette.

Vi tror SVs kritikk i stor grad skyldes misforståelser. Djupedal vektlegger dialogens de-eskalerende effekt, og anbefaler forhandlinger for å oppnå gode løsninger.

Det er vi enig om. Dialog er grunnlaget for presidentens politikk for å få Iran til oppgi sitt atomvåpenprogram slik Libya allerede har gjort det, og for å få avvæpnet Nord-Korea. Da det kom en leder i Sovjetunionen det gikk an å snakke med, grep president Reagan muligheten og førte gjennom samtaler den kalde krig til sin avslutning. I tolv år forsøkte USA og FN å overtale Saddam til å oppgi sine våpen- og terrorambisjoner.

MEN DIALOG

kunne ikke føre frem med Saddam. Alternativet til å bruke makt ville ha vært å gå tilbake på de krav som FN hadde stilt i resolusjon 1441 og en rekke tidligere kapittel VII-resolusjoner. Sanksjonene mot Saddam ville neppe kunne videreføres. Intet ville hindre Saddam i å vokse til en formidabel trussel mot sitt folk, sine naboland og resten av verden. FNs troverdighet ville ha vært undergravet. Ville SV ha foretrukket det, eller tror SV at det var mulig å snakke Saddam til å bli en statsleder verdenssamfunnet kunne samarbeide med? Det er fristende å tro at ens motpart er rimelig, og håpe at dialog kan løse problemene. Det skal politisk mot til å se det i øynene hvis motparten bare vil utnytte ens god vilje.

Ett eksempel er Chamberlains diplomati med Hitler. Den amerikanske administrasjonen gjorde samme feil på vårparten da de trodde - eller håpet - det var mulig å forhandle frem en fred med terroristene i Fallujah.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media