SV og havresekken

SV gjør det mulig for forskere som meler egen kake å endre praksis på hele bioteknologifeltet

FOR OM LAG

ti år siden tok de tre «Kristin-ene»; Kristin Halvorsen, Kristin Clemet og Kristin Aase initiativ til en debatt om sorteringssamfunnet. Bruken av bioteknologi, den såkalte «eugeniske indikasjonen» i abortloven og ulike typer gentesting før og etter fødselen ble diskutert.

Også den gang var debatten relatert til behandling av bioteknologiloven i Stortinget. Også den gang avviste Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hele diskusjonen om sorteringssamfunnet. Også den gang var nøyaktig de samme fagfolkene på banen og advarte mot en restriktiv lovgivning og at denne kunne forhindre fremskritt. Et av disse fagfolkene slapp like godt «katta ut av sekken» og sa at poenget var å gjøre det mulig for norske foreldre å sikre seg vellykkede barn.

Siden den gang har Kristin Halvorsen blitt partileder i Sosialistisk Venstreparti. Hun har vært med og bidra til at SV på Stortinget har sikret flertall for en mer restriktiv linje i spørsmål knyttet til etikk og bioteknologi. Partiet har slått fast at dette er fullt ut forenlig med partiets syn på kvinners selvbestemmelse. Kristin Halvorsen og SV fortjener honnør for dette. Men en langvarig «kampanjejournalistikk» fra Dagbladet må ha gjort inntrykk på partiet, med «pepper» fra et AP på velgerjakt, deler av kvinnebevegelsen og en gruppe fagfolk som primært var ute for å mele sin egen kake.

SÅ KOMMER MEHMET-SAKEN.

Problemstillingene er de samme som ble diskutert for ti år siden, og en rekke ganger senere i Stortinget. Senest skjedde dette ved behandlingen av den reviderte bioteknologiloven for fire måneder siden. Det ble til og med referert til Mehmets diagnose i lovproposisjonen! Loven ble faktisk vedtatt med kunnskapen om dens ulike implikasjoner. Det eneste nye er medietrykket.

Så snur SV. Og snuoperasjonen innebærer at en vil ha en dispensasjonsadgang fra bioteknologiloven. Ignalene fra SV har først vært at de ønsker mulighet for fritak for hele loven. I går kom stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) med en presisering. Der sier han at partiet nå går for en smalere løsning, med mulighet for fritak fra såkalt preimplantasjonsdiagnostikk _ altså sykdomstesting av befruktede egg. Slik testing er i dag forbudt. Vanskelige etiske spørsmål i enkeltsaker skal fremdeles overlates til en uavhengig og faglig sammensatt nemnd. Hva betyr dette? Nei til å produsere befruktede egg som kan forsyne oss med stamceller, men ja til en slik praksis i særlige tilfeller? Skissen som SV har presentert reiser langt flere spørsmål enn den besvarer.

NÅR EN SKAL VURDERE

forslaget fra SV er det også interessant å merke seg hvem som klapper i hendene. AP og FrP er naturlig nok fornøyde. Presset deres mot SV ga resultater. Applausen er også sterk fra de fagmiljøene som i alle år har ønsket en annen lovgivning. For dem må adgang til dispensasjon fra loven i enkeltsaker og overføringen av beslutninger til en nemnd, uten innblanding fra politikerne, være som «manna» fra himmelen. USA og Storbritannia er de mest liberale landene på dette området. I følge Kristin Halvorsen er det bl.a. hos sistnevnte SV har hentet inspirasjon til sin modell.

Varsellampene bør blinke hos SV når de ser hvem som nå kommer med klappsalvene. Disse fagmiljøene ser nå sjansen til å få endret praksis på hele bioteknologifeltet. Nå ser man også muligheten til selv å få større myndighet om hvor de etiske grensene skal gå. Blant dem som klapper mest finner vi bl.a. professor Arne Sunde, som lenge har vært frontkjemper for tillatelse til forskning på befruktede egg. Sunde sier også at nemnda som foreslås av SV ikke vil kunne fungere tilfredsstillende uten at de metodene man skal vurdere først tillates i Norge. Selvsagt. Det er professor Jan Helge Solbakk, medisiner og etiker som på midten av 90-tallet indikerte at han kunne være åpen også for kloning av mennesker.

SV bør også merke seg hvem som kommer med advarslene mot nye og forhastede vendinger i denne saken. Blant disse finner vi biskop Gunnar Stålsett, SVs egen Helen Bjørnøy, lederen av Kirkens Bymisjon og Handikapforbundets leder og AP-politiker Lars Ødegård. Alle advarer de mot utviklingen av sorteringssamfunnet, og farene for at SVs forslag kan bidra til nye omdreininger i så måte. Også Legeforeningen advarer mot slike forhastede vedtak.

«THALASSEMIA MAJOR»

er en arvelig sykdom som i ulike varianter er utbredt i middelhavslandene, Midtøsten, India, Sydøst-Asia og Afrika. Den kan behandles gjennom blodoverføringer kombinert med medikamenter. Dette kan gi en levetid på 40 år eller lenger. Den mest optimale behandlingen av thalassemi er stamcelle- transplantasjon med vev fra en giver i familien. Dette er i dag etablert behandling. For Mehmet har de ikke funnet en slektning med riktig vevstype. Derfor har debatten om bruk av befruktede egg oppstått.

Gjennom bruk av en egen form for diagnostikk ønsker man å ta i bruk genetiske undersøkelser av befruktede egg for å kunne velge ut og bære fram et friskt barn som så kan bistå med vev for den syke broren. Befruktede egg må følgelig både undersøkes for den aktuelle sykdommen og med sikte på egnet vev. De må testes og forkastes. En må altså skape liv i rent behandlingsøyemed. Dette er i seg selv etisk svært problematisk.

Den etter hvert mye omtalte behandlingsmetoden med kunstig befruktede egg er ikke innført noe sted i verden. Metoden har kun vært forsøkt to ganger i Belgia, og bare ett av tilfellene førte til graviditet. En rekke fagfolk anser denne behandlingsmåten for å være i en tidlig forskningsfase. Det er også alternative behandlingsmetoder knyttet til benmargstransplantasjon under utvikling. Når helseministeren anklages for å ikke være villig til å gi Mehmet behandling, kan vi derfor konstatere at det idag ikke finnes noen slik etablert behandling, verken i Norge eller i utlandet. Land som Sverige, England og Danmark har alle avvist slike anmodninger.

DET MEST PARADOKSALE

i denne saken er likevel at behandlingstilbudet man så sterkt ønsker etablert, er et tilbud som høyst sannsynlig ville hindret Mehmet i selv å bli født. Foreldrene ønsker å redde guttens liv. Men hadde behandlingstilbudet de etterlyser vært der for ti år siden, ville Mehmet sannsynligvis aldri vært født.

Preimplantasjonsdiagnostikk ville avslørt den genetiske «feilen» ved Mehmet.

Er det virkelig dette foreldrene ønsker? For dette vil ikke bare dreie seg om Mehmet, men om en rekke sykdomstilstander som vil kunne testes på befruktede egg før fødselen.

Det er nettopp dette mange fagfolk ønsker. Og det er nettopp dette de funksjonshemmedes organisasjoner er så redde for. For da innfører vi «geneksamen» før fødselen. Slik blir sorteringssamfunnet et faktum.

SV stod sammen med Regjeringen om å ikke ville innføre noen slik «geneksamen». Nå vil plutselig partiet ha en dispensasjonsadgang. Forslaget er til alt overmål at forskerne selv skal få langt større grep om grensesettingen. Før man på denne måten setter bukken til havresekken bør SV tenke seg grundig om.