SV og Wall Street

Når Kristin Halvorsen torsdag åpner SVs landsmøte står sosialismen høyere i kurs enn på lenge. Selv i tenketanken Civita har klynkene om øst-europeiske tilstander måttet vike for festskrift til velferdsstaten og dens fortreffelighet. «Finanskrisen har satt venstresidens verdier på kartet mer enn noen gang», som Halvorsen selv sier det. Alt burde ligge til rette for at finansministeren kan ta fart og kline skikkelig til mot høyrepolitikk til helga. Eller?

Tirsdag i forrige uke la pensjonsfondet fram sine tall for 2008. I løpet av i fjor tapte fondet 633 milliarder kroner. Det utgjør et tap for hver eneste nordmann på 190 000 kroner. De mørkerøde tallene skyldes ikke bare internasjonale nedgangstider, men også lyseblå politikk. Våren 2007 tok finansminister Halvorsen initiativ til å øke aksjeandelen, og dermed risikoen, i fondet fra 40 prosent til 60 prosent. Det manglet ikke på advarsler. 21. januar 2008, etter at petroleumsfondet hadde tapt sine første hundre milliarder på finansmarkedene sendte jeg på vegne av Rødt et åpent brev til Halvorsen, der vi oppfordret finansministeren til å selge fondets aksjer før tapene eksploderte.

Halvorsen var optimistisk på finansmarkedenes vegne. «Vi er langsiktige investorer, ikke kortsiktige spekulanter, og må ikke gripes av panikk med uro i markedene», skrev finansministeren i sitt svar. Hun viste til at finansmarkedene tross enkelte tilbakeslag har hatt en eventyrlig vekst de foregående hundre år, en vekst hun ser for seg skal fortsette ut dette århundret og inn i evigheten. Hvor denne framtidsoptimismen på børsene og kapitalismens vegne kommer fra, kan vi ikke vite. Det er imidlertid vanskelig å karakterisere den som utpreget sosialistisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Halvorsen som erklært sosialist stoler på kapitalismens fortreffelighet, har kapitalisten Øystein Stray Spetalen ytret seg svært kritisk til de rødgrønnes politikk. «De har tatt sparepengene våre, sprunget til Wall Street og spilt dem bort», var hans reaksjon på pensjonsfondets tap. SV-lederen har muligens et problem når aksjespekulanten og milliardæren Spetalen har havnet til venstre for henne. Men Halvorsen har også vunnet nye venner, blant dem VGs Olav Versto. I en kommentar skriver Versto: «Da velger jeg å holde meg til den gamle sosialist, finansminister Kristin Halvorsen. Hun har større tro på kapitalismen enn kapitalisten Spetalen». Man skulle tro håndteringen av fondet ville utløst murring i SV. I stedet har partiets selverklærte venstreback, Audun Lysbakken, varslet største möjliga tystnad før helgas landsmøte. «Konfliktene innad i partiet er mindre enn jeg kan huske at de noen gang har vært», er signalet fra nestlederen som i 2006 ville legge ned hele børsen.

Rødt er enig med Halvorsen i at den økonomiske krisen har styrket venstresidens verdier. Derfor er det forunderlig at de rødgrønne ikke har vært på banen med konkrete, radikale tiltak. Det handler særlig om to ting. For det første har det gjennom flere år utviklet seg en betydelig offentlig fattigdom i Norge. 2006 er det eneste året kommunene har hatt positive tall på denne siden av årtusenskiftet. Statistisk sentralbyrås foreløpige tall viser et underskudd i kommunesektoren for 2008 på 20,7 milliarder kroner. Krisen gir økt rom for bruk av oljeformuen på offentlige investeringer uten at det skaper press i økonomien.

Rødt har tidligere foreslått en ekstrabevilgning på tjue milliarder til kommunene, derav ti milliarder i frie inntekter. Et slikt tiltak vil ikke bare bidra til å bygge velferdsstaten, men fungerer også krisedempende. Et annet krisedempende tiltak med tydelig venstreprofil er Likelønnkommisjonens forslag om en kvinnepott i statsbudsjettet på tre milliarder kroner. Flere Høyre-folk har pekt på at de i regjering vil gjennomføre reformer som ikke kan reverseres, slik at de etterlater seg et varig preg på samfunnet. En likelønnspott ville være en slik reform. Ingen senere regjering vil våge en offensiv for lavere kvinnelønn. Likelønn er som et kinderegg for SV. Det har en tydelig kvinneprofil, det styrker velferden og det fungerer krisedempende. Likevel vil Kristin Halvorsen vente til etter valget med å bla opp for å jevne ut lønnsgapet mellom kjønnene.

Mens kvinner og kommuner manes til moderasjon, kom regjeringen i februar med enda en hundremilliarderspakke, hvorav femti var øremerket til bankene. Pakken fikk Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner til å sprette champagnen: «Det er ingen rød klo å se her. Regjeringen velger å spille på markedet». Det er betenkelig at regjeringen ikke har større tiltro til staten enn at de overlater til bankene å prioritere hvordan statens penger skal plasseres i markedet.

For det andre bør finansministeren og de rødgrønne gå inn for strengere regulering av finanssektoren. Bankpakken medførte et gledelig lønnsfrys for topplederne i finansnæringen, men når fjorårets regnskap viser at en lønnsvekst 28,6 prosent er det mye som tyder på at taket burde settes lavere enn dagens lønnsnivå for finanstoppene. Det er stilt store spørsmålstegn ved hvor effektivt bankene følger opp bankpakkene. Tiden er inne til å reise parolen om nasjonalisering av de store bankene. Men det finnes også mer moderate tiltak. Tidligere har ATTAC utfordret regjeringen på blant annet forbud mot shortsalg og en slutt på at oljefondet leier ut verdipapirer til denne typen aksjespekulasjon. Heller ikke disse tiltakene har blitt fulgt opp av SV i regjering.

Når kapitalismen opplever sin største legitimitetskrise på mange tiår, er det beklagelig at de rødgrønne er ute av stand til å flytte fram venstresidens posisjoner. Mulighetene finnes. Spørsmålet er om helgas SV-landsmøte viser vilje til å sette dem på dagsorden, eller om landsmøtet slutter opp om Kristins Halvorsens klokkertro på kapitalismen. Velger landsmøtet det siste, må SV ut i valgkampen og forsvare et aksjetap på kanskje 1000 milliarder kroner – med kapitalismens fortreffelighet som eneste argument. I så fall går vi en interessant valgkamp i møte.