Svært stor i Russland

Forleden ble det mindretall av oss som har klokkeradioen innstilt på NRKP2, vekket av følgende melding fra programposten «Kulturnytt»: «Interessen for norsk film er for tiden svært stor i Russland.»

  • Ikke vet jeg hvordan det er med resten av lyttergruppa, men selv blir jeg alltid skeptisk når norske kulturytringer «gjør suksess i utlandet», «tar USA med storm» eller «vekker oppsikt i London».

Om alt dette var sant, var norsk kultur en sentral kraft i den vestlige verden - og nå altså i Russland. Men slik er det dessverre, eller heldigvis, ikke. Derfor sperret jeg ørene opp, for å høre hvilket manglende grunnlag «Kulturnytt» hadde for sitt oppslag.

  • Det kom straks: «I går åpnet den norske filmuka i St. Petersburg med Hans Petter Molands {lsquo}Aberdeen'. Rundt fem hundre mennesker fylte opp kinosalen, og på mottakelsen etterpå var media til stede.»

Det bor 147 millioner mennesker i Russland. At fem hundre av dem ser en norsk film, er ikke det samme som svært stor interesse. Heller ikke at det «var media til stede» på mottakelsen etterpå. Hvis media ikke er til stede på en mottakelse, betyr det bare at det er bedre gratis mat og drikke et annet sted.

  • Og når «Kulturnytt» i neste setning forteller at «den norske filmuka i St. Petersburg har allerede før åpninga fått formidabel omtale i russiske medier», er det grunn til å spørre:

Hva er «formidabel» i denne sammenheng? Har P2s journalister hørt, lest eller sett de russiske medienes omtale? Kan de belegge sine påstander om «svært stor interesse»?

  • Sannheten om norske filmuker er dessverre en helt annen enn det «Kulturnytt» gir inntrykk av. Hadde «interessen for norsk film» vært «svært stor i Russland», var det ikke nødvendig å arrangere noen filmuke i St. Petersburg. Da hadde russiske filmimportører allerede kjøpt de norske filmene og satt dem opp på russiske kinoer.

Det er tvert imot på grunn av manglende interesse at norsk film trenger et slikt arrangement. Det samme gjelder for filmuker i Paris, Roma, Taipei, Singapore eller andre steder Norsk filminstitutt har reist med norske filmer de seinere åra. I disse kanter av verden er det så godt som ingen som ser dem, hvis ikke nordmenn selv kommer for å vise dem.

  • Dette vet alle som jobber med film i Norge, kanskje med unntak for de som jobber i P2s «Kulturnytt». Og hvis de også vet det, innerst inne, er det grunn til å lure på hvorfor de ikke sier det som det er.