Svak roman om heftig bransje

Tynn debutroman fra konsulentbransjen.

BOK: En person som tilsynelatende kan alt og er alt. En person som ikke setter noen grenser for seg selv eller andre. En person uten ryggrad, som derfor ikke kan knekke sammen, bare tilpasse seg i det nær uendelige.

Meningsløst

Slik er Peter P. Freeman (merk navnet) i det hotte konsulentfirmaet Dyson.Pragma. Han er hovedperson i Simen Svale Skogsruds debutbok «Pragma».

Romanen er en harselas over grotesk overbetalte konsulentfirmaers tidvis tvilsomme kompetanse og meningsløse språk - og dermed virkelighetsoppfatning og verdier.

De har en egen korpo-lingo som Skogsrud gir et komisk bilde av, gjennom Freemans jobbing med en kjemperapport for en kunde: «Nøkkelfaktorene indikerer at et produkt som fyller målgruppenes Cardinal Value-Void optimalt, vil ha størst suksess i form av en Life-Decal med sticky values (-  ) For optimal ROI anbefaler vi at kunden produktiviserer en vesentlig global forventningsjustering, optimalt sett levert i bundle med en effektiv trøst.»

Nye miljøer

I slike partier av romanen er Skogsrud ved kjernen av sitt prosjekt. Det har stor verdi å få skjønnlitterære skildringer fra miljøer som norske forfattere ytterst sjelden interesserer seg for, eller har kunnskap og stoff til å skrive om.

Skogsrud har dessuten eksistensielle ærender når han bretter ut helvetesåret til Freeman, konsulenten som til slutt konkluderer sin «rapport» moraliserende: Grenseløshet er meningsløst, det finnes ingen mening uten at vi trekker grenser for hva som er viktig og uvesentlig, godt og dårlig.

«Nymoralerne»

Derfor må vi elske det begrensede, ufullkomne, og definere mennesker og samfunn gjennom å si nei og stopp. Men allerede før Freeman har rukket å si de samme ordene, har Dyson.Pragma selvsagt funnet ut at den nære framtidas kule avantgarde nettopp er grensesetterne, og moralisme den nye pønken. Teppe opp for «nymoralerne»! Nyliberalismens evne til å sluke all motstand ved å gjøre den mainstream og lønnsom, er ubegrenset.

Utenpåklistret

«Pragma» er en anstrengende tekst å finne ut av. Hovedpersonens angivelige krise blir tynt beskrevet, den blir mest en påstand som drukner i de fem case-historiene Freeman skriver fram i sin «rapport». De handler om folk helt uten grensesettingsevne, f.eks. en rockelegende-skaper som dreper artisten for å kunne redde myten om ham. Disse historiene skal angivelig endre ham fundamentalt, men det blir også en påstand.

Temaene som «Pragma» behandler er gjennomtygget i journalistikken og mange andre sammenhenger.

Overflatene Skogsrud bretter ut er imidlertid lite interessevekkende bearbeidet, de er mer fikse og konstruerte, på en søkt måte. Helheten kommuniserer derfor ikke overbevisende, og boka har ikke utvikling eller framdrift som tvinger seg på leseren ut fra bokas form.

Skogsrud har et stoff og en innsikt og en ambisjon, men har foreløpig ikke omsatt det til litteratur med helhet og kraft. Debutboka «Pragma» er halvsosiologi i halvlitterær form. Når man er bare fem minutter forut for sin tid, blir man raskt innhentet av den.