DEBATT
Svakt argument mot sammenslåing
At en sammenslåing av kommuner vil føre til et svekket lokaldemokrati, har ingen solid empirisk forankring.
Vil en sammenslåing av kommunene til større enheter innebære en svekkelse av vårt lokale demokrati? Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner?
De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om.
De fleste av oss vil uten videre kunne slutte opp om viktigheten av begge disse hensyn; vi ønsker mest mulig effektive og mest mulig demokratiske kommuner.
Problemet er at begge hensyn antas å være avhengig av kommunestørrelse, men der størrelsens effekt trekker i ulik retning. Mens systemkapasiteten styrkes jo større kommunen er, antas demokratiet å bli svekket ved økt kommunestørrelse.
Det finnes ingen optimal størrelse som ivaretar disse to hensyn på en tilfredsstillende måte.
Da Stortinget behandlet Scheikomiteens innstilling og forslag til en kommunal inndelingsreform på 50-tallet, var det disse to hensyn som markerte den politiske hovedskillelinjen mellom tilhengere og motstandere av reform.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
