DEBATT

Svakt argument mot sammenslåing

At en sammenslåing av kommuner vil føre til et svekket lokaldemokrati, har ingen solid empirisk forankring.

REFORM: - Kjenner jeg kommunene rett er det de materielle motiver for partnerskap som vil stå i forgrunnen, skriver Tore Hansen, som har skrevet mange bøker om kommuner og lokaldemokrati. Bildet viser kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under presentasjonen av kommuneproposisjonen for 2015.
REFORM: - Kjenner jeg kommunene rett er det de materielle motiver for partnerskap som vil stå i forgrunnen, skriver Tore Hansen, som har skrevet mange bøker om kommuner og lokaldemokrati. Bildet viser kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under presentasjonen av kommuneproposisjonen for 2015. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vil en sammenslåing av kommunene til større enheter innebære en svekkelse av vårt lokale demokrati? Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner?

De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om.

De fleste av oss vil uten videre kunne slutte opp om viktigheten av begge disse hensyn; vi ønsker mest mulig effektive og mest mulig demokratiske kommuner.

Problemet er at begge hensyn antas å være avhengig av kommunestørrelse, men der størrelsens effekt trekker i ulik retning. Mens systemkapasiteten styrkes jo større kommunen er, antas demokratiet å bli svekket ved økt kommunestørrelse.

Det finnes ingen optimal størrelse som ivaretar disse to hensyn på en tilfredsstillende måte.

Da Stortinget behandlet Scheikomiteens innstilling og forslag til en kommunal inndelingsreform på 50-tallet, var det disse to hensyn som markerte den politiske hovedskillelinjen mellom tilhengere og motstandere av reform.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer