BIOTEKNOLOGI: Bioteknologirådet bør åpne beslutningsprosessen for innsyn og offentlig debatt, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET.
BIOTEKNOLOGI: Bioteknologirådet bør åpne beslutningsprosessen for innsyn og offentlig debatt, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET.Vis mer

Svakt om bioetikk

Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven er et svært dårlig arbeid. Vi trenger større innsyn i Rådets beslutninger.

Kommentar

Sist uke overleverte Kristin Halvorsen Bioteknologirådets 240 sider lange evaluering av bioteknologiloven til helseminister Bent Høie.

Evalueringen avslører behovet for mer åpenhet og debatt rundt Bioteknologirådets faktagrunnlag og beslutninger.

Hvis man skal oppsummere evalueringen i ett ord må det være at den er konservativ.

Rådet ønsker forbud mot altruistisk surrogati og straff for kommersiell surrogati. De vil ha en svært begrenset tilgang på eggdonasjon og assistert befruktning, og stiller strenge krav til fosterdiagnostikk.

Rådene er trolig på linje med det politiske flertallet, men beslutningene og begrunnelsene er i utakt med både den bioetiske forskningslitteraturen og politikken i andre land.

Vi kan være enig eller uenig i Rådets vurderinger. Det som verre er, er at de ikke lever opp til et av de viktigste kravene som er stilt dem. Ifølge dem selv ser de det «som viktigere enn noensinne å formidle balansert informasjon som gir rom for etisk refleksjon.»

Det har de ikke evnet å gjøre. Verken myndigheter eller befolkningen som helhet står med evalueringen rustet til å gjøre seg opp en mening når en ny lov nå skal utarbeides.

Evalueringen har riktignok en god struktur. De setter seg fore å presentere virkeligheten som den er, lovens rammer, etiske betraktninger på begge sider og rådets konklusjon med eventuelle dissenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet er at gjennomføringen likner på en førsteårsstudents vaklende forsøk på en drøftende seminaroppgave: «på den ene og på den andre siden», uten forsøk på å vurdere argumentenes kvalitet eller holdbarhet, ei heller faktagrunnlaget de hviler på. Til slutt kommer rådets konklusjoner. De følger på ingen måte av premissene, men ser ut til å være et resultat av medlemmenes forutinntatte holdninger.

Et eksempel er vurderingen om enslige kvinner bør få tilbud om assistert befruktning.

I faktagrunnlaget står det at «den eksisterende forskningen gir [...] ingen grunn til å fastslå med sikkerhet at det er uheldig for barn å vokse opp med enslige mødre. Et flertall av de publiserte studiene finner at barn som vokser opp hos disse kvinnene, i hovedsak er like sosialt veltilpasset og knyttet til sin forelder som andre barn.»

Likevel ender et flertall med å konkludere med at enslige ikke bør får tilbud om assistert befruktning. Begrunnelsen gis i én setning. Det medfører en økt risiko for barnet siden mor kan bli syk eller dø. Men hvor stor er sannsynligheten for dette? Er det grunn god nok til å nekte noen å få barn? Det diskuteres ikke.

Vedrørende eggdonasjon ønsker et flertall forbud i tilfeller der far ikke bruker egen sæd. Men notatet framlegger ingen forskning som tyder på at en genetisk kobling er nødvendig for barnet eller foreldrenes velvære.

Heller ikke begrunnelsen for forbudet mot surrogati er godt begrunnet. Faktagrunnlaget om surrogatipraksis i andre land er begrenset til noen medieoppslag og én akademisk casestudie. Der det henvises til forskning støtter den at barn av surrogatmor ikke har det verre enn andre barn.

Likevel konkluderer et stort flertall med et forbud. Hvorfor? Det begrunnes med en rekke eventualiteter, men det forsøkes ikke å anslå alvorlighetsgraden av eller sannsynligheten for at de vil forekomme.

Bioteknologirådet bør ta selvkritikk for resultatet. Men heller ikke prosessen har vært god.

Rådet har riktig nok invitert til flere åpne debattmøter. Problemet er at beslutningsprosessen ikke har vært åpen for innsyn, noe som har forhindret nødvendige innspill fra allmennheten og faglige miljøer.

Avisa Vårt Land ved journalist Vilde Blix Huseby har i flere måneder forsøkt å få innsyn i beslutningsgrunnlaget. Vårt Land argumenterer for at hensynet til en åpen offentlig debatt krever at offentligheten får tilgang til beslutningsgrunnlaget.

Ikke overraskende har innsyn blitt nektet og klagene avvist på bakgrunn av at det vil forstyrre beslutningene. Det er synd. For det er tvert om.

En offentlig debatt om beslutningsgrunnlaget ville gjort det mulig for fagpersoner og en engasjert befolkning å diskutere grunnlaget før beslutningene fattes.

Det ville økt sjansen for at viktig forskning og sentrale argumenter hadde kommet på bordet.

Det ville også økt sannsynligheten for at dårlige argumenter ville blitt avkledd som nettopp det.

Det ville trolig også økt interessen om Bioteknologirådets avgjørelser. Ved deltakelse øker antallet som har investert i beslutningenes utfall.

Skal vi ha tillit til Bioteknologirådets videre arbeid er de nødt til å åpne prosessen. Våre folkevalgte trenger bedre beslutningsgrunnlag enn Bioteknologirådets svake evaluering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook