TV-anmeldelse: «Knutby»

Svakt om kirken fra helvete

Manipulasjon og drap er et godt utgangspunkt for en krimserie. Serien om Knutbysaken viser at det må mer til for å få det til å fungere.

IKKE I MÅL: «Knutby-saken» er blitt tv-serie, men gjenfortellingen går for kjapt i svingene til å bli tilstrekkelig engasjerende. Foto: TV2 Play
IKKE I MÅL: «Knutby-saken» er blitt tv-serie, men gjenfortellingen går for kjapt i svingene til å bli tilstrekkelig engasjerende. Foto: TV2 Play Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Den såkalte «Knutby-saken» rystet Sverige i 2004, og er siden blitt grundig dokumentert både i medier og av True crime-entusiaster i og utenfor nabolandet. Det nærmer seg 20 år siden, og det er derfor ikke for tidlig å lage fiksjon ut fra de dramatiske hendelsene, men det krever at det blir gjort skikkelig, og med respekt.

TV-serien «Knutby» er regissert av Goran Kapetanović, kjent for serien «Kalifat», og tar utgangspunkt i Jonas Bonniers roman med samme navn. I hovedrollene finner vi Alba August og Aliette Opheim, som i seg selv er lovende.

I seriens innledning fortelles det at det kan ha blitt gjort moderate endringer for dramatiseringens skyld, men at seriens innhold er ment å være så tett opp til det faktiske handlingsforløpet i den lille frikirken som mulig. Kjenner man derfor godt til hendelsene i Knutby, blir timene foran skjermen bare en gjentakelse, eller en eventuell påminnelse av hva som allerede er kjent rundt tragedien. For andre kan dette være en spennende inngang til grusomhetene som endte med tekstmeldinger fra Gud og drap.

Snålt og utilgjengelig

I den lille pinsemenigheten i Knutby står overbevisningen sterkt. Miljøet vi blir introdusert for virker inkluderende i starten, om enn noe snålt og utilgjengelig. Men det tar ikke lang tid før man forstår at tilnærmingen til Gud og Jesus er noe uortodoks hos enkelte, og snart skal frikirken utvikle seg i en retning som likner mer på en sekt enn en vanlig menighet. Dessuten skal maktbalansen vise seg å være særdeles skjev.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer