TV-anmeldelse: «Knutby»

Svakt om kirken fra helvete

Manipulasjon og drap er et godt utgangspunkt for en krimserie. Serien om Knutbysaken viser at det må mer til for å få det til å fungere.

IKKE I MÅL: «Knutby-saken» er blitt tv-serie, men gjenfortellingen går for kjapt i svingene til å bli tilstrekkelig engasjerende. Foto: TV2 Play
IKKE I MÅL: «Knutby-saken» er blitt tv-serie, men gjenfortellingen går for kjapt i svingene til å bli tilstrekkelig engasjerende. Foto: TV2 Play Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Knutby»

True crime-serie

Tidspunkt: Premiere 1. november 2021
Kanal: CMore og TV2 Play
Orginaltittel: Svakt om en av Nordens mest kjente krimsaker

Se alle anmeldelser

Den såkalte «Knutby-saken» rystet Sverige i 2004, og er siden blitt grundig dokumentert både i medier og av True crime-entusiaster i og utenfor nabolandet. Det nærmer seg 20 år siden, og det er derfor ikke for tidlig å lage fiksjon ut fra de dramatiske hendelsene, men det krever at det blir gjort skikkelig, og med respekt.

TV-serien «Knutby» er regissert av Goran Kapetanović, kjent for serien «Kalifat», og tar utgangspunkt i Jonas Bonniers roman med samme navn. I hovedrollene finner vi Alba August og Aliette Opheim, som i seg selv er lovende.

I seriens innledning fortelles det at det kan ha blitt gjort moderate endringer for dramatiseringens skyld, men at seriens innhold er ment å være så tett opp til det faktiske handlingsforløpet i den lille frikirken som mulig. Kjenner man derfor godt til hendelsene i Knutby, blir timene foran skjermen bare en gjentakelse, eller en eventuell påminnelse av hva som allerede er kjent rundt tragedien. For andre kan dette være en spennende inngang til grusomhetene som endte med tekstmeldinger fra Gud og drap.

Snålt og utilgjengelig

I den lille pinsemenigheten i Knutby står overbevisningen sterkt. Miljøet vi blir introdusert for virker inkluderende i starten, om enn noe snålt og utilgjengelig. Men det tar ikke lang tid før man forstår at tilnærmingen til Gud og Jesus er noe uortodoks hos enkelte, og snart skal frikirken utvikle seg i en retning som likner mer på en sekt enn en vanlig menighet. Dessuten skal maktbalansen vise seg å være særdeles skjev.

Knutby-saken» endte brutalt. Drapet på pastorens kone var en konsekvens av flere ting. Serien tar utgangspunkt i hendelsene som finner sted etter at Anna, spilt av Alba August, flytter til Knutby for å ta større del i menigheten, og for å jobbe som barnepike.

Historien blir formidlet i et raskt tempo. Serien gir tidlig et inntrykk av hva slags mennesker vi har med å gjøre. Selv de som ikke kjenner til «Knutby-saken» vil kunne forstå at dette snart skal vise seg å være kirken fra helvete.

Skuespillerne gir naturlige og troverdige rolletolkninger. Likevel makter ikke serien å engasjere.

Mangler spenning

Historien er dramatisk, og en del av elementene er så vanvittige at hvis man ikke visste at dette har skjedd i virkeligheten, ville de vært lite troverdige. Så i bunn og grunn burde dette være en god oppskrift for en krimserie fra innsida. Regissør Goran Kapetanović klarer likevel ikke mane fram en spenning, noe som blant annet skyldes et platt uttrykk. Fotomessig er det blast og uinteressant, og dialogen burde vært mer gjennomarbeidet.

Kapetanović har tydelig talent for skuespillerinstruksjon, da rolletolkningene er gode. Men ingen av skuespillerne er gitt spesielt kompliserte roller. Kanskje skulle serieskaperne tillatt seg å dvele litt mer, om ikke i etableringen av universet, så i alle fall i å la dialogene være lengre, og scenene mer utfyllende.

Følelsen av å være vitne til en gjenfortelling, framfor å se en serie med særegent kunstnerisk preg, er gjennomgående. Det er ikke nok med et spennende utgangspunkt når resultatet mangler visjon. Jeg savner et ønske om å bidra til noe mer enn bare å fortelle nøyaktig hva som skjedde.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer