SVARER OM SAKPROSA: Mye av det Freddy Fjellheim skriver holder et så lavt saklighetsnivå at det egentlig ikke fortjener noe svar, mener innleggsforfatteren. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
SVARER OM SAKPROSA: Mye av det Freddy Fjellheim skriver holder et så lavt saklighetsnivå at det egentlig ikke fortjener noe svar, mener innleggsforfatteren. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Svakt tenkt

Freddy Fjellheims kronikk er en grov mistenkeliggjøring av mine tidligere kolleger, skriver Sindre Hovdenakk.

Les Freddy Fjellheims kronikk her.

SAKPROSA: Forfatteren Freddy Fjellheim har i Dagbladet 19. februar en kronikk under tittelen «Tenk på nytt». Der går han i rette med Kulturrådets vurderingsutvalg for sakprosa generelt, og med meg spesielt.

Mye av det Fjellheim skriver holder et så lavt saklighetsnivå at det egentlig ikke fortjener noe svar. Men noe av det bør jeg vel av ren pliktfølelse svare på.

Siden han ikke fikk kjøpt inn sin essaybok «Fellesskapets kunst», har Fjellheim sett nærmere på hvilke andre titler som det av budsjettmessige hensyn ikke var plass til å kjøpe inn under denne ordningen i 2010. Det fikk han i sin tur til å skrive en e-post til meg der han stilte et spørsmål som jeg ganske riktig avviste som konspirativt. Dette mener Fjellheim var en «emosjonell reaksjon» fra min side.

Siden Fjellheim åpenbart selv mener det er greit å sitere fra private e-postmeldinger, vil jeg benytte anledningen til ordrett å sitere hva han faktisk skrev i sin e-post til meg: «Men det som bekymrer meg mest er at hard kritikk av politiske og litterære institusjoner skusles unna folkebibliotekene på denne måten. Skyver sakprosanemndens medlemmer retningslinjer om «generell sakprosa» foran seg, for å eliminere systemkritiske utgivelser?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis ikke dette kan kalles en konspirativ spørsmålsstilling, hva kan da kalles konspirativt? Dessuten: hvorfor i all verden skulle utvalget ha et slikt ønske om eliminering systemkritiske utgivelser? Dette er en grov mistenkeliggjøring av mine nå forhenværende kolleger i dette vurderingsutvalget. Fire velkvalifiserte, grundige og pliktoppfyllende lesere, som alle kan stave ordene integritet og habilitet.

Fjellheim mener at sakprosautvalget i sin innkjøpspolitikk dyrker den konvensjonelle sakprosaen. Det er jeg sterkt uenig med ham i. Og jeg er sikker på at en uavhengig observatør, for eksempel en som ikke selv har opplevd å få sin bok avvist, ved en gjennomgang av innkjøpene de seks årene ordningen har eksistert kan finne solid grunnlag for å hevde det stikk motsatte av Fjellheim.

Freddy Fjellheim viser til en kronikk jeg hadde i Klassekampen 5. februar. Det stemmer at jeg der etterlyste mer ukonvensjonell sakprosa fra norske forlag. En måte å få til dette på, er etter min oppfatning at sakprosaforfatternes egen interesseorganisasjon - Norsk faglitterær forfatterforening - må arbeide for flere statlige arbeidsstipender for sine medlemmer. Det var dette som var mitt hovedanliggende i Klassekampen.

Til sist går Fjellheim til det steg å oppfordre kulturministeren til å øremerke en andel av midlene for sakprosainnkjøp til det han kaller «essayistikken og den utprøvende litteraturen». I og med dette forslaget viser Fjellheim en eklatant mangel på forståelse av prinsippet om armlengdes avstand som skal herske mellom departementet og Kulturrådet. Det burde i seg selv være på grensen til å ekskludere ham fra den videre debatten om norsk litteraturpolitikk.