STRIDENS KJERNE: Ny kullgruve på Svalbard eller ikke? Det skal regjeringen ta stilling til denne høsten. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX .
STRIDENS KJERNE: Ny kullgruve på Svalbard eller ikke? Det skal regjeringen ta stilling til denne høsten. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX .Vis mer

Svalbard-dilemmaet

Slik kommer politikerne til å forsøke å forene kull og klima.

Denne høsten skal regjeringen avgjøre om Norge skal starte en ny kullalder på Svalbard eller ikke. På Svalbard har Store Norske brutt kull i 95 år. Men dagens to kullgruver er i ferd med å gå tomme. Spørsmålet er om Store Norske skal få ja eller nei på sin søknad om å åpne en ny gruve.

Et halvt år etter Lofoten-saken går det mot ny miljøstrid i regjeringen. SV har Miljø-Norge med seg i protestene mot ny kullgruve i Lunckefjell, men sterke krefter i Arbeiderpartiet, LO og UD ønsker videre kulldrift på Svalbard. Det gjør også olje- og energiminister Ola Borten Moe, selv om Senterpartiet ikke har konkludert. Saken er for tiden til behandling i Miljøverndepartementets embetsverk.

Det er et enormt dilemma. På den ene siden er Svalbard en viktig brikke i regjeringens nordområdesatsing. Kulldriften på Svalbard har vært viktig for å hevde norsk suverenitet opp gjennom tidene. Helt siden starten var den kjernen i den norske tilstedeværelsen på Svalbard. I gamle dager var så å si alle arbeidsplassene knytt til kullutvinningen. Men tidene har forandret seg. Kulldriften er fortsatt en Svalbard-pilar, men den er ikke like essensiell som den var. Ifølge SSB står bergverksdrift i dag for en fjerdedel av totale årsverk på Svalbard. Det er fortsatt mye, men dag står også turisme og forskning, med det globale frøhvelvet, universitetet og ikke minst klima- og miljøforskning, for mange arbeidsplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp klimasaken er grunnen til at kullutvinning på Svalbard får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange. Arktis er stedet der klimaendringene merkes først, gjennom nedsmelting av is. Den sultne isbjørnen på det smeltende isflaket er blitt selve symbolet for klimaendringene. Og her, midt i alt dette hvite og uskyldsrene, driver Norge med utvinning av svart, gammeldags kull. Foregangslandet, miljø- og klimanasjonen med statsministeren og miljøvernministeren som stadig pådrar seg skryt og internasjonale lederroller, driver selv med den skitneste formen for energi av alle. Den som avgir mest CO2 ved forbrenning. Kontrasten skjærer i øynene.

Om svaret blir ja til kull, vil politikerne også oppleve en aldri så liten argumentasjonskrise. Kronargumentet for mer norsk gass har vært at det skal erstatte europeisk kull. Hvis kull er så dårlig at det må erstattes, hvorfor skal vi da utvinne kull på Svalbard? Jeg lurer dessuten på hvilke land som har lovet norske myndigheter å kutte ut sin egen energiproduksjon for å få lov til å kjøpe vår gass. Det virker urealistisk. Det er heller ikke et rettferdig krav. Det snakkes mye om de fattige og verdens energisituasjon. Skal man fordele retten til å utvinne et klimafiendtlig produkt som kull, blir det feil av rike Norge å stille seg først i køen.

Det drar i retning av et ja til kull. For Sysselmannen på Svalbard sier ja, og anbefaler Miljøverndepartementet å gi tillatelse. Det skal noe til for Miljøverndepartementet og SV å overvinne to regjeringspartnere og lokale styringsmakter. Lurer du på hvordan politikerne likevel skal klare å forsvare et eventuelt ja til kull i et klimaperspektiv? Her er svaret deres på forhånd:

• Kulldriften vil være omfattet av (verdens strengeste) krav til utslipp og bevaring av natur og miljø. 
• Det skal være god kontroll, overvåking og rapportering.
• Hvis det fortsatt bråkes, kan politikerne sikkert vise til planer om mulig fangst og lagring av CO2. 
• Gir ikke kritikerne seg da heller, vil enkelte politikere skylde på kundene. De vil si at kullet ikke fører til økte utslipp på det norske klimaregnskapet, og at det ikke er vi, men de landene som kjøper og brenner kullet som må ta ansvar for dette.
• Ved ytterligere støy, kan SV si at nei til kull er en viktig sak for SV, men ikke den største de har foran seg. Det er klimameldinga, og den kommer til våren.

Det er bare det at det hjelper ikke. Det blir vanskeligere å være klimanasjon dersom regjeringen sier ja til kull. Svalbard-dilemmaets kontrastfarger, svart og hvitt, lyser for sterkt. Bildet er der på netthinna selv lenge etter at man har lukket øynene. Skal de si de ja, får de bare si det som det er: «Vi mener at den norsk tilstedeværelsen gjennom kulldriften på Svalbard er viktigere enn klima». Punktum.