Svalbard-spenning

Monica Kristensens andre kriminalroman oppfyller alle forventninger.

BOK: Monica Kristensen var en overraskende krimdebutant i fjor, og romanen «Hollendergraven» ga rikelig med forventninger til neste bok.

De oppfyller hun så det holder med «Kullunge», en intenst spennende kriminalroman fra Svalbard på 90-tallet.

Forsvinning og husbråk

Ei jente forsvinner fra Kullungen barnehage i Longyearbyen, og himmel og jord blir satt i bevegelse for å finne henne. Det er februar og fremdeles kulde og mørketid, så en femåring vil ikke ha sjanser til å overleve lenge utendørs. Sysselmannens kontor, som er politimyndigheten på Svalbard, organiserer letingen, og oppdager snart at jentas far har vært i søkelyset for husbråk. Faren er gruveingeniør, og den lille familien kom til Longyearbyen for bare et par måneder siden.

Sysselmannsbetjent Knut Fjeld, som gjorde en god figur i «Hollendergraven», er også her en sympatisk og intelligent politimann. Men han og kollegene innser snart at de trenger mer assistanse, og Kripos-etterforsker Jan Melum kommer nok en gang opp for å bistå. Mest av alt handler det om å finne lille Ella, men snart får også en annen dramatisk hendelse høy prioritet.

Finner rytmen

Til å begynne med virker det forvirrende at «Kullunge» har to tette tidsperspektiver. Mens hovedhandlingen foregår i slutten av februar, nøster Kristensen opp forløpet i en sidehandling som starter i januar, og som streifer innom en rekke personer. Men etter litt finner fortellingene en felles rytme, og fra da av suser historien framover som en snøscooter på skareføre.

Det skjer tydeligvis mye på Svalbard i mørketida: «Kullunge» har plass til smugling, utroskap, nervesammenbrudd, tjuvslakting av rein og diverse andre bekymringsfulle tidsfordriv – Longyearbyen er ingen fredelig idyll, i hvert fall ikke i denne boka. Et annet pluss er at Kristensen skriver en uanstrengt dialog, og detaljkunnskapen hennes om Svalbard er imponerende, uten at den blir briljerende eller kommer i veien for intrigen. Snarere fletter hun kunnskapene sine glatt inn i handlingen, så de mørke, knakende gruvegangene blir ytterst virkelige, og leseren kjenner smaken av kullstøv i halsen.